Dagbokblader

Den siste uka har vært veldig spesiell. Jeg har sittet ved Lågen, der jeg nå sitter og skriver, og sett store ismasser passere Idyllplassen på Sundby. Det var på hengende håret at hytta på flåtefisket vårt gikk filleveien, men det gikk heldigvis bra. Det er første gang i livet jeg har fått med meg isgangen på denne måten, og det har vært fascinerende å se og høre de voldsomme kreftene som har vært i sving. Det er som Bjørnson skriver i aprildiktet sitt: ”Det volder litt rabalder.” Stundene ved Lågen har vært brukt til forberedelser, skriving, gode samtaler og ettertanke. Jeg hadde nok lovet for mye sist helg. Først var det andakt på familiesamling på Østre Kvelde Bedehus lørdag ettermiddag. Jeg prøver å stille opp på sånt av og til. Jeg synes det er så flott at noen driver dette arbeidet år etter år. Så bar det videre til Stokke til en fantastisk dobbel 70-årsfest for gode venner fra tiden på Stokke Bygdetun. Det var en slags All Inclusive pakke som inkluderte overnatting og frokost hos et annet vennepar. Jeg setter stor pris på at vi kan holde kontakten på denne måten. Mine fem år som daglig leder på Stokke Bygdetun har skapt varige vennskap. Og vi var sammen i glede på lørdag kveld.

Så kom det melding sent på kvelden om at onkel Svein var død. Og det ble ikke mye søvn den natta, selv om senga absolutt var god å ligge i. Heldigvis hadde vertinnen satt ut et askebeger til meg i kjellertrappa, og jeg var ute og hadde en røyk en gang i timen, fram til jeg sank inn i en litt urolig søvn i femtida. Når jeg først har den lasten, er det godt å ha muligheten. De gode vennene skjønte hvordan jeg hadde det. Jeg lå og tenkte på onkel Svein. Jeg kjente på tomrommet i livet etter han, samtidig som gode minner fra et langt liv sammen strømmet på. For jeg har bare gode minner etter onkel Svein. Han var ikke bare en kjær onkel. Han var min venn og beste støttespiller i mer enn 40 år. Og hjemmet på Syltre har vært mitt andre hjem bestandig. Svein og Marit har fulgt meg i oppturer og nedturer, i liv og virke, i bygd og kirke gjennom hele livet. Og ungene føles som mine nære søsken. Tankene mine går spesielt til dere og deres familier disse dagene. Jeg er veldig glad i dere. Og jeg håper vi kommer gjennom tirsdagen sammen. Jeg har ikke hatt en begravelse på 12 år. Det er heller ikke sikkert jeg skal ha flere enn denne. Men her er det godt å få være sammen i sorgen som vi har vært det i gleden uendelig mange ganger. Dere er viktige i livet mitt, som Svein også alltid har vært det.

Etter nydelig frokost i godt selskap hos vennene i Stokke søndag morgen, gikk turen hjem til Kvelde. Der fikk jeg ta et siste farvel med onkel Svein og se han vel av gårde i bårebilen til Sundby og Tidemansen Begravelsesbyrå. Det er en litt underlig opplevelse at både broder Jon og jeg får bidra i Sveins begravelse også yrkesmessig. Jon og Roar med sitt nystartede begravelsesbyrå. Og jeg med min særdeles haltende og brokete prestekarriere. Samtidig føles det veldig riktig. For hvem andre enn Marit og Svein fulgte meg rundt i distriktets kirker, når jeg nå etter mange år prøvde med noen vikargudstjenester igjen? Slik de har fulgt meg i nærvær, støtte og forbønn hele livet.

Søndag ettermiddag kom bunaden på. Den passer nå, etter tilnærmet kontinuerlige ”bunadskurs” hos Grete Roede de siste åra. Jeg skulle på fest for Tor Bjørvik på Hedrum Bygdetun. Tor fylte 70 år, og det var overraskelsesfest. Fylkesmannen overrakte Kongens fortjenestemedalje til en forbauset og takknemlig Tor Bjørvik. Jeg har sjelden opplevd den mer fortjent. Det måtte da være da onkel Svein fikk den for sitt arbeid i søndagsskolen. Det ble en lang og flott fest for Bjørvik, både søndag kveld, og hele mandagen, da det var åpent hus på Hedrum Bygdetun. Jeg bidro med prolog. Søndag iført Vestfoldbunad i den høytidelige anledning. Mandagen stilte jeg i joggesko, stillongs (i mangel av tights), kortbukse og treningsjakke. Jeg tenkte det ville glede Tor, selv om jeg måtte lete en stund for å finne joggeskoa. Jeg har lagt ut prologen på en egen side på hjemmesida. Både for å hedre Tor, og for å vise andre hva Even Sundby liker å pusle med. Søndag ettermiddag og kveld fikk jeg være sammen med Tors familie, venner og medarbeidere i stor glede. Samtidig som savnet etter Svein også preget helga. Det ble en skiftende helg.

I går kveld hadde jeg foredrag for Mental Helses lokallag i Andebu. Jeg har absolutt hatt flere tilhørere. Men jeg har sjelden hatt bedre. Det ble en åpen og fin stund sammen med andre som også har kjent på livets oppturer og nedturer. En av dem delte et lite sitat som får oppsummere og avrunde dagens blogginnlegg. ”Livet er som en skoledag, med sorg og glede som hovedfag.” Jeg sender varme tanker til deg som opplever sorg og savn disse dagene. Jeg vet vi er flere. Jeg håper du har noen nær deg og rundt deg når døden rammer og livet oppleves tungt. Jeg er takknemlig til de jeg har fått være sammen med i livet. Sammen i sorg og glede.

Kvelde 26/4-2013

Med varm hilsen fra Even

I går var det sommerdagen – 14.april. Den gamle norske kalenderen, primstaven, ble snudd på sommerdagen. Symbolet for denne dagen er et tre med blader. Der er vi ikke riktig enda. Jeg mener jeg hørte bokfinken ute i dag. Og lørdag kveld sang svarttrosten ved Lågen. Der hadde vi en strålende kveld med grill og bål og hyggelig selskap. Og sola både skinte og varmet godt de første timene av festen. Blåveisen har tittet fram i solhellingene. Litt mildvær og regn de siste dagene, bidrar også til at våren får noen små dytt framover. Men det er enda en stund til trærne blir grønne. Sommerdagen markerte starten på sommerhalvåret på primstaven. Den ble også kalt flyttedagen. Da var det tid for tjenestefolk og husmenn til å inngå nye arbeidskontrakter og eventuelt skifte bosted og arbeidsgiver. Et slags overgangsvindu som det Almenning Jarstein venter på for å flytte fra Viking til tysk Bundesliga, for deg som er interessert i eliteseriefotball. I kveld vant forresten Sandefjord. Så nå er snart Vestfold tilbake i norsk toppserie.

Sommerdagen har alltid vært spesiell for meg. Det var den dagen mamma ble født. Det gjorde også inntrykk på min bestefar Even, da mamma Solveig kom som svigerdatter til Sundby. ”Tenk at du er født på selveste sommerdagen.” Det var hun virkelig, og jeg husker henne som en mild og varm sommerbris i mitt liv. Dessverre altfor kort. I går ville hun ha fylt 85 år, om hun hadde vært i live. Men hun ble bare 60. Det skapte litt ettertanke hos meg i går. Onkel Pål, som jeg har skrevet om på bloggen før, ville fylt 90 år i går. Han døde på min 53-årsdag 28/9 i fjor. Han var gift i over 60 år med mors søster Agnes. Jeg skrev noen ord om han i høst, som ligger på siden ”Evens Sykkylven”. Jeg hadde en god prat med tante Agnes i går kveld. Det er godt å dele litt felles minner og savn en slik dag. Og det er godt å ha noen å dele dem med. Sommerdagen og mamma vil alltid være knyttet sammen for min del. Selv om det snart er 25 år siden hun døde. Og solnedgangen i Sykkylven 2.påskedag får illustrere dagens blogginnlegg.

I Nord-Korea har de feiret solens dag i dag, til minne om Kim Il Sungs 101-årsdag. Og millioner hyller Kim-dyastiet denne dagen, nesten uten oppfordring. Mens verden skjelver og lurer på når den neste raketten vil komme, hvor den vil treffe og hva den vil inneholde. Vi hører det vel når nyhetsoppleseren på TV hever stemmen enda et par hakk. Men i dag feiret de altså solens dag. Det til tross for at den unge arvtager Kim Jong-Un, ser ut som han verken har sett sol eller grønnsaker de vel 30 åra han har levd. Men det er mulig mesteparten av matbudsjettet går til våpen, undertrykkelse og betaling av de som skal hylle tre generasjoners Kim-diktatur. På solens dag. Og i dag har noen gærninger sprengt liv og lemmer av deltagere og tilskuere i Boston Maraton. Og enda flere er drept i Irak denne dagen. Det er bare tragisk.

I morgen er det kanadisk bever på menyen i Oslo. Og hyl(l)ingen og tårene fra norske ungjenter på jakt etter Justin Bieber, minner ikke så rent lite om feiringen i Nord-Korea. Men Bieber ser friskere ut. Det skal han ha. Og i motsetning til koreanerne, gjør vel de norske jentene dette frivillig. Selv om jeg har vondt for å begripe det. Og de får seg forhåpentligvis litt mat i livet når de kommer hjem, hvis de overlever hysteriet. Jeg var ute på verandaen og hadde røykepause i kveld. Og svarttrosten sang så nydelig. Takke meg til svarttrostens sang en stille kveld ved Lågen.

Sommerhalvåret er i gang ifølge primstaven. Blåveisen titter forsiktig fram. Svarttrosten har innledet sesongen. Jeg håper jeg får feire mange solens dager før primstaven snus igjen. Jeg håper nord-koreanerne snart får oppleve et liv i frihet, med trygghet og mat nok for alle. Og jeg håper alle småpikene kommer trygt hjem etter Bieberkonserten i morgen. Med ønske om et godt, solrikt og varmt sommerhalvår.

Kvelde 15/4-2013

Med varm hilsen fra Even

Forrige blogginnlegg for over to uker siden, ble avsluttet med ønske om en god påske og en fortsatt god vår. Håper påsken din ble god. For min del ble ønsket oppfylt til fulle. Jeg fikk ei nydelig påskeuke med gode venner på Vaset i Valdres, med skiturer, strålende sol, TV-krim, Scrabble og rikelig med god mat og drikke. Og påskenøtter, påskelabyrint og påskegudstjeneste på Sekskanten på Vaset. Det vil sikkert overraske mange at Word Feud i gamle dager fantes som brettspill. Og selv om jeg stort sett tapte, er Scrabble god underholdning og avkobling. Det var kaldt om natta (minus 15), men dagene var nydelige, både på terrassen og i skiløypa. Så påsken ble veldig god.

Nå ser det også ut til at gradestokken har fått realitetsorientert seg en smule, oppdaget at det er april, og funnet det for godt å krype forsiktig oppover. Det er vår. Første påskedag forlot vi hytta i Valdres. Jeg kjørte videre mot nordvest for å besøke mors søster i Sykkylven. Mitt livs første tur over Filefjell var fantastisk, med strålende sol og mektige, hvitkledde fjell, vann og vidder. I Fjærland kom tåka og snøfokket. Og Nordfjord var sur og forblåst, omtrent som da jeg prøvde å jobbe og være gift der. Ingen av delene ble noen nevneverdig suksess den gangen, dessverre. På vei over Strandafjellet klarnet det opp igjen, og Sykkylven har vist seg fra sin beste side disse dagene. Det vil si speilblank fjord og mektige fjelltopper, og en utsikt mot fjord og fjell i alle retninger som kan ta pusten fra en (bildet). Og her hadde våren kommet. Jeg har sett og hørt svarttrosten. To hegrer sto nede ved sjøkanten en morgen. Og tante hadde satt en bukett med snøklokker på nattbordet da jeg kom. Hagen er full av snøklokker. Og to små krokus holder på å springe ut. Blåveisen møtte jeg på besøk hos onkel og tante i Kvelde i dag. Og jeg gleder meg til å plukke årets første bukett.

Turen hjem fra Sykkylven ble fremskyndet en dag. Værmeldinga for lørdagen så slett ikke bra ut. Men for en tur jeg fikk på fredag, langs blanke fjorder, snødekte fjell og vårbrune daler. Turen gikk over Strandafjellet til Hornindal og Stryn. Forbi hotell Alexandra i Loen, der SP hadde landsmøte, sikkert med både nachspiel og boblebad, men ingen pressekonferanse. Videre bar det via Olden og Innvik over Utvikfjellet, til Byrkjelo, Skei, Fjærland og Sogndal. Der spiller Rosenborg kamp i kveld. Jeg krysset Sognefjorden ved Lærdal og kjørte over Hemsedalsfjellet til Gol. Derfra tok jeg mot Geilo og fikk en siste fjelltur, før noen mil nedover min kjære Numedal på riksvei 40 til Kvelde. Sykkylven har Stresslessen og Nord-Europas korteste lakseelv, blant mye annet. Lærdal har villakssenteret og en av Norges beste lakseelver. Og Numedal har en av Norges lengste og beste. Jeg håper vi får oppleve lakseeventyret til sommeren igjen. Hvis bare isen går. Sånn det er nå, blir jeg minnet om Karsten Isachsens lille ordtak fra folkedypet i Hallingdal: ”Når skaren bærer i juni, blir det sein vår.” Jeg satte meg litt ved Lågen for å skrive lørdag ettermiddag. Plutselig sto nordavinden og snøfokket langt inn i gapahuken. En halv time senere var det strålende sol.

Men sånn er våren i Norge. Og sånn er april. Det er vel derfor Bjørnson valgte seg akkurat den måneden.

”Jeg velger meg april.

I den det gamle faller,

i den det ny får feste;

det volder litt rabalder,

dog fred er ei det beste,

men at man noe vil.

Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eier,

fordi den krefter velter;

i den blir som’ren til.”

Hele spekteret kan oppleves på en tur fra Sykkylven til Kvelde i april. Eller i en time i gapahuken ved Lågen, for den saks skyld. Og Bjørnson setter ord på noe av den norske folkesjela, som han også representerte i hele sitt liv og forfatterskap. Men selv han dro til Roma i kalde vintre. Han var stridslysten og debattglad, akkurat som min far. Symptomatisk for dette er ordene: ”Fred er ei det beste, men at man noe vil.” Jeg er uenig i det. Jeg synes fred er best. Det har vært såpass mye turbulens i livet mitt, at jeg nå helst vil ha ro. Og jeg har mye mer sans for Per Gynts utenom, enn Brands kompromissløshet, for å trekke inn en annen av våre nasjonaldiktere. Men jammen kunne de skrive. Og april i Sør-Norge er en orgie av vår og lys og blomster og fuglesang. Og snøfokk. Så jeg velger meg gjerne også april. Mest på grunn av den siste strofen i Bjørnsons dikt. ”I den blir som’ren til.” Forhåpentligvis. Fortsatt god vår.

Kvelde 7/4-2013

Med varm og vårlig hilsen fra Even

På dansk heter våren foråret. Benny Andersen har et nydelig lite dikt, som jeg leser nesten hver dag, etter å ha blitt den lykkelige eier av boken ”Det skal merkes at vi lever”. Diktet har tittelen ”Hilsen til forårssolen”. Det er skrevet til BT i forbindelse med oljekrise og økonomisk krise i Danmark i 1979, og er en herlig blanding av økonomiske problemer, personlige kriser og hyllest til våren. Finn det og les det. Det er til å bli glad av. For en litt frøsen kropp og sjel, som definitivt er mer sommer- enn vintermenneske, er det godt å vite at det går mot lysere og varmere tider. Jeg skriver vite, for det går jo ikke an å kjenne det ennå. Ordet forår tilsier da også at året virkelig slår ut i full blomst, bokstavelig talt, når sommeren og varmen tar tak. Det gleder jeg meg til.

All festivitasen i Roma om dagen i forbindelse med Frans I, har inspirert meg til å hente fram igjen boka ”Engler og demoner”. En fascinerende røverhistorie med mange spennende scener fra den evige stad. Skulle gjerne vært der igjen. I boka kom jeg over navnene på årstidene på italiensk. Vinteren kalles ”inverno” og våren ”primavera”. Det fikk meg til å tenke på kulde- og snøinferno og noen grønnkledde norske komikere som herjet landet for en del år siden. Vinterinfernoet vil liksom ikke helt slippe taket. Det er snø i lufta og på bakken, gradestokken kryper vel under ti minus i natt igjen. I mars i fjor satt vi ute i sola i bare kortbuksa i 25 varmegrader. Og den første blåveisbuketten var i hus (bildet). Denne uka har jeg sittet inne med influensa og frosten i kroppen og stirret lengselsfullt ut vinduet etter sol og varme. Tulipanene på bordet hjelper litt. Og sola kommer visst i påsken, selv om ikke varmen følger med.

”Jeg har længe næret en

istap ved min barm,

men når forårssolen skinner,

blir jeg varm!

Slik skriver Benny Andersen. Jeg tenker at den istappen kan være så mye. Noen har mistet en de var glad i, og kjenner den kalde trekken fra en vegg i livet som har falt ut. Noen sliter med sykdom, fysisk eller psykisk. Noen opplever kriser i arbeidsliv og økonomi. Noen kjenner på isfronten i forhold som har frosset til.

”Jeg blir tom i hjernen,

træt og tung i sjæl og krop,

men når forårssolen skinner,

står jeg op!”

Fortsatt Benny Andersen. Og mitt varme ønske for deg og meg er at vårsola, når den endelig tar tak, kan smelte istapper både i kropp og sjel og natur. Kanskje trenger den hjelp av en klem, et smil og noen gode ord. Det er mye smått som kan gjøre veldig godt. Diktet ”Gode ord” av Tove Lie får avrunde dagens blogginnlegg. Det har betydd mye for meg de siste åra.

”Det visne mennesket

fikk overrisling av gode ord

dagen etter

var mennesket fullt av blomster

røttene boret

dypt i oss”

Snart erstattes inverno av primavera. Og snart er det påske, med gode ord og mye varme i kirkene landet rundt og verden over. Kanskje vi skulle få med oss noe av det også. God påske. Og fortsatt god vår!

Kvelde 23/3-2013

Med varm hilsen fra Even