Prolog til Kvelde kirkes 150-års jubileumsfest.
Gratulerer, kjære Kvelde kirke.
Du velsigner bygdas liv og virke.
I halvannet hundreår.
Har du prydet bygda vår.
Bjelke på bjelke og bord på bord,
ruver i bygda, hvitmalt og stor.
Digert byggverk av glass, stein og tre,
likevel mye mere enn det!
Et hjem i livet for alle som tror,
der bygdefolk samles om nådens ord.
Klokkene kaller til dette sted.
Alle vil vi gjerne ha med.
Lågen og Jordstøyp og fruktbar jord,
bygda vår – det er her vi bor.
Kvelde kirke er lett å se;
blant åser og jorder og folk
og fe.
Hundre og femti år er du blitt,
mang en nådestund har du gitt!
Til oss som har funnet veien inn,
og kjent roen senkes i sjel og sinn.
Med orgeltoner og salmesang,
kjente vi fellesskap, gang på
gang.
Ikke den flotteste katedralen.
Ikke den eldste kirken i dalen.
Men traust og trofast du likevel står,
som gjennom hundreogfemti år.
Kaller til samling i dag, som i går.
Vi er stolt
av deg! Du er kjerka vår!
Først var det iskaldt, så fyring med ved.
Bønder i bygda sørget for det.
Så ble det småskumle varmerør.
Som flere av oss brant oss på
før.
Nå har vi fått lys og varme og strøm.
Det koster flesk – men det går som en drøm.
Og klokkene styres også elektrisk.
så ringejobben blir mindre hektisk.
Så kirketjeneren endelig slapp,
livsfarlig klatring i stupbratt trapp.
Men skal vi trives i Kvelde kirke,
må jo disse dingsene virke.
Med strøm og varme og lys og lyd.
Når alt er på stell,
blir det meste en fryd!
I attensyttien var Kvelde kirke klar til bruk.
Og selve byggingen var intet pengesluk.
For dugnader og gaver har det vært i alle år.
For folk i bygda setter pris på kjerka
vår.
Det siste store løftet kjentes i kommunekassen.
Rundt kirken har vi fått den rene Petersplassen.
Med heller og beplantning og med mer i samme dur.
Og med en vakker oppussing av steingjerde og
mur.
Vi har jo mistet hekken vår som gikk langs kirkegården.
Og kanskje blir det utført mere arbeid utpå våren.
Der ute er det fortauer og flotte nye veier.
Og da blir tregjerdet rundt kirkegården
tasne greier.
Vi får vel større kirkegård med park og plass til biler.
Da blir det fint rundt kirken vår der bygdas døde hviler.
Først var det stall, så ble det sakristi og bårehus.
Og vi fikk altertavle og snart ble det orgelbrus.
Nå har vi nytt piano til å hjelpe oss med sangen.
For sanggleden i Kvelde, den har preget kirkegangen.
Den gamle kirken lå på Aamodts jorde lenger nord.
I
århundrer fikk bygdefolket høre Herrens ord.
Den skulle ha vært bygd i Ødegård`n på Mang`røhaugen.
Der kirken hadde eiet grunn helt siden svartedauen.
Det var gjort klar til bygging, tomt og
stein var godt på plass.
Men noen fraktet steinen bort til Kvelde, litt på trass.
Så havnet kirken der ved Kvelde Gård.
Litt lenger nord enn dagens kirke står.
Så ville mange bygge nytt omtrent
der skolen står.
Men plutselig så havnet den helt nord på Vestby Gård.
For alltid og alle steder har vi hatt.
Lokaliseringsdebatt!!
Hvitmalt og vakker bygningen står.
Nå,
som i hundre og femti år.
Rommet oss alle i sorg og i glede.
Nåde formidlet for alle til stede.
Lyttende til evangelieordet.
Knelende stille ved nattverdbordet.
Bønnene tror vi også når fram.
Fra lysglobe, kirkebenk, lågapram.
Kaller til samling i dag som i går.
Og vi er glad i den – kjerka vår.
Gi oss et hjem i din kirke på jord,
ber
vi når barna bæres til dåpen.
Her, gjennom sakramenter og ord,
nåden formidles – at himlen er åpen.
At hans død og blod skal gjelde,
og for oss som bor i Kvelde.
Påskedag
ute på kirketrappa,
med blikket mot graven til mamma og pappa,
sang vi om Jesus som vant over døden,
og frelste oss ut av synden og nøden.
Bryllup, begravelse, nattverd og dåp.
Har
samlet oss her i Kvelde kjerke.
Her fant vi næring for tro og håp.
Her fikk vi varmen og omsorgen merke.
Men noen fikk kanskje et skudd for baugen,
om andre lekte kongen på haugen,
lot ord
og holdninger dømme noen,
og tok fra dem både håpet og troen.
Syndere er vi jo alle som en,
hvem våger å kaste den første sten?
Kalde blikk og harde ord er ikke bra.
Og verst av alt var
kulda som kom innenfra.
Tilgi oss om vi formidlet kulde,
i stedet for Guds nåde som vi skulle.
Nytt anlegg gir varme i Kvelde kjerke.
Og varmen fra folk kan vi også merke.
Et smil og velkommen når vi går
inn,
fester seg fort i hjerte og sinn.
Glad når vi kommer og glad når vi går.
Det er vårt ønske for kjerka vår.
Presterekka her i Kvelde har vært mandig.
Men i jubileumsåret
har vi Randi.
Våre prester har satt gode spor,
i sin tjeneste med Herrens ord.
Kirketjener, organist og kateket,
har velsignet Kvelde Menighet.
Men uten all frivilligheten,
gikk det skeis med menigheten.
Bygdas mange grupper og lag,
har bidratt med mye til denne dag.
Takk for alt hver enkelt gjorde,
fra tekstlesing til mat på bordet.
Takk for blomster, frukt og grønt,
hvor vi ser hva for Gud er skjønt.
Takk for at du møtte frem,
og gjorde kirken til et hjem.
Biskopen kom ikke til selve vigslingsfesten.
Og i dag, som den gang, er prosten hedersgjesten.
Prologen er slutt, nå er festen i gang.
Med mat og drikke
og tale og sang.
Med ord på rim i fra bygdepresten.
Takk for meg. Gud velsigne festen!