Finnøy i Ryfylke er et av de stedene som har betydd mest for meg gjennom livet. Der vokste mamma opp. Og fra jeg var ganske liten, har jeg vært der et par ganger i året. Der lekte vi sammen med søskenbarn da vi var små. Og der har vi vært samlet i glede
og sorg utalllige ganger. Der har jeg vært på minnerike fisketurer i Boknafjorden – først med morfar Severin Eggebø, så med onkel Asbjørn, og nå med fetter Magnar Emil. Heldigvis er det fortsatt noen som deler min lidenskap for fiske og opplevelser på sjøen
der borte. Og Magnar og svogeren Dag Vidar tar meg med på flotte turer når jeg er på besøk. Det er lite som skaper sånn yr glede hos meg som å dra opp ei full harpe med sei. Det måtte da være det øyeblikket fisken napper. Men Finnøy er også vakker natur, sauer
og lam, tomater og gode opplevelser med kjær familie. Og mat – store mengder nydelig mat. Tante Malena serverer fortsatt hjemmelaget iskake og krumkaker, i en alder av 88 år. Og orkideene i vinduet står like fine som alltid. Jeg setter uendelig pris på familie,
fellesskap og opplevelser på Finnøy. I ettermiddag var det reprise i NRK TV på Dag Lindebergs kysttur, der han var innom nettopp Finnøy. Der var det tur med en replika av Restauration, seilbåten som fraktet rundt 50 av de første utvandrerne til Amerika i 1825.
Den har de bygd på Finnøy. Og Torolf Nordbø sang så vakkert: ” Til Ryfylke går ferdå. Den beste plass i verdå. Eg lengte heim te Finnøy i kveld.” Det gjør jeg også ofte. Og jeg fikk med meg hjem en kjølebag med filetert sei også denne gangen. Og enda noen
gode minner til minnebok og hjemmeside.