Bjerkely i Hvarnes 9/1-2010. Tale for damene.
Kjære kvinner i alle aldre.
Jeg skal holde på i max 10 minutter. Så her blir det ikke tid til noe forspill. Jeg kommer bare til å kjøre på en liten stund til jeg er ferdig med mitt. Ikke ulikt det en del av dere kommer til å oppleve når dere kommer hjem i natt. Bare at da vil det ikke ta så lang tid.
Jeg skal tale til og for damene. Det var på Kabarat-kafeen til. Lågabrasss i mars her på Bjerkely Tor Richard foreslo det første gangen. Jeg sa det vel da og gjentar det nå: jeg kan ingenting om damer. Jeg var gift med en i 6 år. Det var ingen nevneverdig suksess. Jeg har vært forelsket i noen innimellom, vært kjæreste med noen (der også de har visst om det), men det varer jo aldri. Det tragiske er at når jeg blir forelsket, så tenner jeg jo i bånn hver gang. Uansett alder. Jeg var 50 i høst – jeg ber Odbergbonden merke seg at tallet ALLEREDE er fjernet fra låven på Sundby. Men det er intet hinder. Øyvind Thorsen sier: ”Det er mye artig en kan gjøre med gamle damer, når en selv er gammel mann.” Eller som en venn sa en gang: ”Når det tar fyr i gamle hus, brenner det godt.” Og fra Evens 50-årssang tar jeg med: ”Av legning alltid kvinner han bedårer. Hans utfordring er: Det går alltid over. Men hvorfor bare to, når mann er lykkelig blant venner? Det går jo alltid ille, så herved vi bestille. Om lysten skulle komme, skjønne damer fylle hodet, så sats på Grete Roede – alene er du best.”
Så langt 50-årssangen fra gode venner. Jeg kan dessverre ikke ha sjokolade eller damer altfor tett innpå meg. Det har litt med depresjon å gjøre, og litt med manglende impulskontroll. Og det er en liten tragedie, for meg som er like glad i begge deler. Og jeg har det slett ikke sånn som han som sammenlignet kvinner med afrikanske dyr som elefanter, giraffer eller løver. ”De er fantastiske skapninger og flotte å se på, men jeg har aldri ønsket å ha en.”
Jeg har alltid ønsket meg en.
-
en som elsker meg mer enn noen annen
-
en som roser mine sterke sider og bærer over med de svake
-
en jeg kan dele opplevelser, sorger og gleder med
-
en som er god å ta på og som tar på meg
-
en som smiler til meg og sier ”Jeg er glad i deg”
-
en som klemmer og holder rundt meg
-
en som kan kysse, først forsiktig og etter hvert så intenst at andre ting tar over
-
en jeg kan snakke med om alt, men også være stille sammen med
-
en jeg kan bli gammel sammen med, men ikke for fort
Listen kan gjøres lenger og kortere. Og noen vil si at det jeg ønsker meg, egentlig er en litt godmodig hund. Eller må jeg si bikkje her i Hvarnes.? Men jeg vet at mange jenter har disse egenskapene. Og jeg skulle vel ønske at vi var litt mer flinke til å sette pris på dem og ta vare på hverandre i våre parforhold. Nå snakker jeg om dere som kan ha slikt.
Det er en allment godkjent sannhet at kvinner er flinkere til å snakke om ting. Når krisene kommer i livet, løser menn dem ved å drikke seg dritings eller å ta livet sitt. Kvinner snakker om det. En venninne har en gang sagt: Jeg må snakke og snakke til jeg vet hva jeg snakker om. Slik løser ofte ting seg selv. Men det kan også bli i overkant. Det sies at grunnen til at menn fjerter mer enn kvinner – her er Sundbyfamilien nærmest eksperter – er at kvinner ikke kan holde kjeft så lenge at de får bygget opp nok trykk.
Nå er det ikke alltid kvinnelig kommunikasjon heller foregår med ord. Noen ganger sendes det signaler. Disse når bare sjelden frem til oss menn – og skaper ofte leie situasjoner. Hva gjør en når en kvinne plutselig blir helt stille – og det varer leeenge???? Eller når små sukk erstatter den normale taleflommen??? Mannen skjønner han har sagt eller gjort noe dumt, men kan ikke begripe hva?
Det minner litt om norskamerikaneren som møtte Vårherre og skulle få sitt livs største ønske oppfylt. Han var livredd for å fly og ville gjerne se Norge igjen. En bro – sa han – en bro over Atlanteren fra Amerika til Norge. Det er mitt største ønske.
Vårherre dro litt på det – det virket litt voldsomt. Om det kanskje kunne være noe annet?? Jooo, han hadde vel alltid ønsket at han kunne forstå kvinnen. Signalene og forventningene og gjett hvorfor jeg er sur i dag-leken? DET er mitt største ønske.
Nå ble Våherrre HELT STILLE. Så spør han. Skal det være to eller fire kjørefelt på den broen?
Nå er det mulig menn generelt kan bli flinkere til å sette ord på følelsene? Jeg skal i God Morgen Norge og snakke om menn og psykisk helse 19. januar. Kanskje vi er blitt litt flinkere til å vise oppmerksomhet i det daglige? Flinkere til å se det som trenger å bli gjort hjemme? Men vær så snill jenter – ikke bruk taushet, blikk, nakkesleng, kalde skuldre eller andre signaler for å markere dette! Snakk om det også. Og ikke legg lista altfor høyt. Det er mye gøyere for begge parter når en av og til får det til. Og kanskje vi kunne bli litt flinkere til å si det til hverandre når vi får det til.
Jeg har INGEN nyttårsforsetter. Det har jeg dårlig erfaring med. Men et ørlite ønske har jeg. Jeg ønsker meg gode klemmer og varme smil fra flotte damer. Og jeg ønsker meg et år der vi blir flinkere til å dele gode ord med hverandre. Det har alle godt av. Det gjør godt. Det skaper gode relasjoner. Og det gir varmere fellesskap og varmere dager. Et lite dikt av Tove Lie avslutter dette. Det heter gode ord.
Det visne mennesket
fikk overrisling av gode ord
dagen etter
var mennesket fullt av blomster
røttene boret
dypt i oss
Lykke til med de gode ord i hverdagen.
Og det jeg har landet på i mitt forhold til sjokolade – og til damer. Jeg kan altså ikke ha det i huset. Men jeg sier ikke nei takk når jeg blir bydd på noe ute.
Og jeg siterer en kamerat som en gang uttalte: ”Kvinner, vin og sang er så bra, at en kan greie seg uten både vin og sang.”
Ha en fortreffelig aften.
Skål for de flotteste vesener som ferdes iblant oss – DAMENE.