Jeg er født 28/9-1959 i Porsgrunn og døpt i dagligstua på Grenland Folkehøyskole. Et forrykende uvær gjorde at det visstnok var tryggere å ta ut presten enn dåpsbarnet i snødrevet. Både far og mor var lærere på Grenland, og der tilbrakte jeg mine seks første år. I 1965 flyttet vi til Sundby Gård i Kvelde i Vestfold. Der sitter jeg nå i godstolen i kårleiligheten etter rundt 25 år i Oslo og andre steder i landet. Etter ungdomsskole og gymnas i Larvik, ble det 7 år med teologistudier på Menighetsfakultetet. Jada, jeg er oppvokst i Bedehusland i Kvelde, og hadde stort sett glede av det. Jeg pleier å si at det ikke er Vårherre jeg har hatt problemer med, men enkelte av bakkemannskapene hans, når Bedehuslandet av og til har blitt for lite og trangt. Og med den bakgrunnen kombinert med et velsmurt snakketøy, var liksom veien videre staket ut på forhånd.
Etter studiene var jeg feltprest et år på Trondenes i Harstad og senere et år i Norbatt i Sør-Libanon. Ellers har jeg jobbet som prest i Oslo, som ungdomsarbeider, kretsleder og bibelskolelærer og de siste fem åra som daglig leder på Stokke Bygdetun - et lite, men vakkert og innholdsrikt bygdemuseum i hjertet av Vestfold. Karriereskiftet kom slett ikke plutselig. Den veien var lang. Men slutten på aktiv prestetjeneste var brå. Jeg fikk en alvorlig depresjonsdiagnose i 1997, og både jeg og prestekjolen forsvant inn i mørket. Etter flere år med sykemelding og attføring, endte jeg opp med historie hovedfag i 2004, og 50 % stilling på Stokke Bygdetun i 2006.
Jeg har aldri greid å komme tilbake i fullt arbeid igjen. Jeg har fått innvilget 50 % varig uførepensjon, og etter å ha sagt opp jobben i Stokke sommeren 2011, har jeg behov for å finne noe annet jeg kan tjene litt penger på. Derfor denne hjemmesiden. Halv uførepensjon er ikke noe å bli fet av. Nå har jeg en lei evne til å bli det uansett, og en del av livet mitt består i å gå på Roedekurs. Jeg håper en gang å få stabilisert en trivselsvekt som jeg kan leve med. Nyinnkjøpt Vestfoldbunad i 2010 hjelper meg litt til det. Det er for galt å bruke 45000 kroner på en festdrakt til engangsbruk.
Ellers er jeg glad i skriving og formidling. Det førte til en bokutgivelse i 1998: "Lykkepilen. Blinkskudd i depresjonens mørke". I 2001 kom den i annet opplag og i dansk oversettelse. Boken er mitt hjertebarn, full av fortvilelse, håp og masse galgenhumor. Desverre har den vært utsolgt lenge. Etter dette fulgte en masse foredrag og kåserier med lignende tematikk. Og jeg har oppdaget at det er viktig å være åpen rundt psykisk helse. Jeg er visst ikke alene.
Jeg er tilbake i min barndoms grønne dal, og trives med det. Jeg har familie og gode venner rundt meg. Jeg nyter små turer i skog og mark og stillheten ved Lågen. Jeg er prest, historiker,singel, overvektig, depressiv, kreativ og stappfull av galgenhumor. Det må da kunne brukes til noe....
