Forrige blogginnlegg for over to uker siden, ble avsluttet med ønske om en god påske og en fortsatt god vår. Håper påsken din ble god. For min del ble ønsket oppfylt til fulle. Jeg fikk ei nydelig påskeuke
med gode venner på Vaset i Valdres, med skiturer, strålende sol, TV-krim, Scrabble og rikelig med god mat og drikke. Og påskenøtter, påskelabyrint og påskegudstjeneste på Sekskanten på Vaset. Det vil sikkert
overraske mange at Word Feud i gamle dager fantes som brettspill. Og selv om jeg stort sett tapte, er Scrabble god underholdning og avkobling. Det var kaldt om natta (minus 15), men dagene var nydelige, både på terrassen og i skiløypa. Så
påsken ble veldig god.
Nå ser det også ut til at gradestokken har fått realitetsorientert seg en smule, oppdaget at det er april, og funnet det for godt å krype forsiktig oppover. Det er vår. Første
påskedag forlot vi hytta i Valdres. Jeg kjørte videre mot nordvest for å besøke mors søster i Sykkylven. Mitt livs første tur over Filefjell var fantastisk, med strålende sol og mektige, hvitkledde fjell, vann
og vidder. I Fjærland kom tåka og snøfokket. Og Nordfjord var sur og forblåst, omtrent som da jeg prøvde å jobbe og være gift der. Ingen av delene ble noen nevneverdig suksess den gangen, dessverre. På vei
over Strandafjellet klarnet det opp igjen, og Sykkylven har vist seg fra sin beste side disse dagene. Det vil si speilblank fjord og mektige fjelltopper, og en utsikt mot fjord og fjell i alle retninger som kan ta pusten fra en (bildet). Og her hadde våren
kommet. Jeg har sett og hørt svarttrosten. To hegrer sto nede ved sjøkanten en morgen. Og tante hadde satt en bukett med snøklokker på nattbordet da jeg kom. Hagen er full av snøklokker. Og to små krokus holder på
å springe ut. Blåveisen møtte jeg på besøk hos onkel og tante i Kvelde i dag. Og jeg gleder meg til å plukke årets første bukett.
Turen hjem fra Sykkylven ble fremskyndet en dag. Værmeldinga
for lørdagen så slett ikke bra ut. Men for en tur jeg fikk på fredag, langs blanke fjorder, snødekte fjell og vårbrune daler. Turen gikk over Strandafjellet til Hornindal og Stryn. Forbi hotell Alexandra i Loen, der SP hadde
landsmøte, sikkert med både nachspiel og boblebad, men ingen pressekonferanse. Videre bar det via Olden og Innvik over Utvikfjellet, til Byrkjelo, Skei, Fjærland og Sogndal. Der spiller Rosenborg kamp i kveld. Jeg krysset Sognefjorden ved
Lærdal og kjørte over Hemsedalsfjellet til Gol. Derfra tok jeg mot Geilo og fikk en siste fjelltur, før noen mil nedover min kjære Numedal på riksvei 40 til Kvelde. Sykkylven har Stresslessen og Nord-Europas korteste lakseelv,
blant mye annet. Lærdal har villakssenteret og en av Norges beste lakseelver. Og Numedal har en av Norges lengste og beste. Jeg håper vi får oppleve lakseeventyret til sommeren igjen. Hvis bare isen går. Sånn det er nå,
blir jeg minnet om Karsten Isachsens lille ordtak fra folkedypet i Hallingdal: ”Når skaren bærer i juni, blir det sein vår.” Jeg satte meg litt ved Lågen for å skrive lørdag ettermiddag. Plutselig sto nordavinden
og snøfokket langt inn i gapahuken. En halv time senere var det strålende sol.
Men sånn er våren i Norge. Og sånn er april. Det er vel derfor Bjørnson valgte seg akkurat den måneden.
”Jeg
velger meg april.
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter;
i den blir som’ren til.”
Hele spekteret kan oppleves på en tur fra Sykkylven til Kvelde i april. Eller i en time i gapahuken
ved Lågen, for den saks skyld. Og Bjørnson setter ord på noe av den norske folkesjela, som han også representerte i hele sitt liv og forfatterskap. Men selv han dro til Roma i kalde vintre. Han var stridslysten og debattglad, akkurat
som min far. Symptomatisk for dette er ordene: ”Fred er ei det beste, men at man noe vil.” Jeg er uenig i det. Jeg synes fred er best. Det har vært såpass mye turbulens i livet mitt, at jeg nå helst vil ha ro. Og jeg har mye mer
sans for Per Gynts utenom, enn Brands kompromissløshet, for å trekke inn en annen av våre nasjonaldiktere. Men jammen kunne de skrive. Og april i Sør-Norge er en orgie av vår og lys og blomster og fuglesang. Og snøfokk.
Så jeg velger meg gjerne også april. Mest på grunn av den siste strofen i Bjørnsons dikt. ”I den blir som’ren til.” Forhåpentligvis. Fortsatt god vår.
Kvelde 7/4-2013
Med varm og vårlig
hilsen fra Even