I går var det sommerdagen – 14.april. Den gamle norske kalenderen, primstaven, ble snudd på sommerdagen. Symbolet for denne dagen er et tre med blader. Der er vi ikke riktig enda. Jeg mener jeg hørte bokfinken ute i dag. Og
lørdag kveld sang svarttrosten ved Lågen. Der hadde vi en strålende kveld med grill og bål og hyggelig selskap. Og sola både skinte og varmet godt de første timene av festen. Blåveisen har tittet fram i solhellingene.
Litt mildvær og regn de siste dagene, bidrar også til at våren får noen små dytt framover. Men det er enda en stund til trærne blir grønne. Sommerdagen markerte starten på sommerhalvåret på primstaven.
Den ble også kalt flyttedagen. Da var det tid for tjenestefolk og husmenn til å inngå nye arbeidskontrakter og eventuelt skifte bosted og arbeidsgiver. Et slags overgangsvindu som det Almenning Jarstein venter på for å flytte
fra Viking til tysk Bundesliga, for deg som er interessert i eliteseriefotball. I kveld vant forresten Sandefjord. Så nå er snart Vestfold tilbake i norsk toppserie.
Sommerdagen har alltid vært spesiell for meg. Det var
den dagen mamma ble født. Det gjorde også inntrykk på min bestefar Even, da mamma Solveig kom som svigerdatter til Sundby. ”Tenk at du er født på selveste sommerdagen.” Det var hun virkelig, og jeg husker henne som
en mild og varm sommerbris i mitt liv. Dessverre altfor kort. I går ville hun ha fylt 85 år, om hun hadde vært i live. Men hun ble bare 60. Det skapte litt ettertanke hos meg i går. Onkel Pål, som jeg har skrevet om på bloggen
før, ville fylt 90 år i går. Han døde på min 53-årsdag 28/9 i fjor. Han var gift i over 60 år med mors søster Agnes. Jeg skrev noen ord om han i høst, som ligger på siden ”Evens Sykkylven”.
Jeg hadde en god prat med tante Agnes i går kveld. Det er godt å dele litt felles minner og savn en slik dag. Og det er godt å ha noen å dele dem med. Sommerdagen og mamma vil alltid være knyttet sammen for min del. Selv om det
snart er 25 år siden hun døde. Og solnedgangen i Sykkylven 2.påskedag får illustrere dagens blogginnlegg.
I Nord-Korea har de feiret solens dag i dag, til minne om Kim Il Sungs 101-årsdag. Og millioner hyller
Kim-dyastiet denne dagen, nesten uten oppfordring. Mens verden skjelver og lurer på når den neste raketten vil komme, hvor den vil treffe og hva den vil inneholde. Vi hører det vel når nyhetsoppleseren på TV hever stemmen enda
et par hakk. Men i dag feiret de altså solens dag. Det til tross for at den unge arvtager Kim Jong-Un, ser ut som han verken har sett sol eller grønnsaker de vel 30 åra han har levd. Men det er mulig mesteparten av matbudsjettet går
til våpen, undertrykkelse og betaling av de som skal hylle tre generasjoners Kim-diktatur. På solens dag. Og i dag har noen gærninger sprengt liv og lemmer av deltagere og tilskuere i Boston Maraton. Og enda flere er drept i Irak denne dagen. Det
er bare tragisk.
I morgen er det kanadisk bever på menyen i Oslo. Og hyl(l)ingen og tårene fra norske ungjenter på jakt etter Justin Bieber, minner ikke så rent lite om feiringen i Nord-Korea. Men Bieber ser friskere
ut. Det skal han ha. Og i motsetning til koreanerne, gjør vel de norske jentene dette frivillig. Selv om jeg har vondt for å begripe det. Og de får seg forhåpentligvis litt mat i livet når de kommer hjem, hvis de overlever hysteriet.
Jeg var ute på verandaen og hadde røykepause i kveld. Og svarttrosten sang så nydelig. Takke meg til svarttrostens sang en stille kveld ved Lågen.
Sommerhalvåret er i gang ifølge primstaven. Blåveisen
titter forsiktig fram. Svarttrosten har innledet sesongen. Jeg håper jeg får feire mange solens dager før primstaven snus igjen. Jeg håper nord-koreanerne snart får oppleve et liv i frihet, med trygghet og mat nok for alle. Og
jeg håper alle småpikene kommer trygt hjem etter Bieberkonserten i morgen. Med ønske om et godt, solrikt og varmt sommerhalvår.
Kvelde 15/4-2013
Med varm hilsen fra Even