Dagbokblader

Jeg sitter ved Lågen og fintenker. Det gjør jeg ofte. Men akkurat nå er det litt stusselig. Vi kom i gang med sesongen på flåtefisket mandag 2. juli. Det ble tre flotte lakser den første uka. Men moroa tok brått slutt. Masse regn innover i landet, gjør at vannstanden i Lågen stiger brått og mye. Tirsdag formiddag så det kritisk ut for fiskeflåten på Sundby. Når vannstanden stiger, kommer massevis av busker og trær og andre uhumskheter nedover Lågen. Og strømforholdene gjør at alt treffer vårt flåtefiske. Mye blir hengende fast og utgjør en voldsom belastning på wire og flåte. For ikke å snakke om belastningen på Even Sundbys psyke. Den også flyr jo opp og ned omtrent som vannstanden i Lågen. Vi fikk løs en del bråte og flåten måtte slippes til land. En diger ospestamme som beveren hadde felt, lå skikkelig fast under flåten. Vi greide å få den løs også, og da redningsoperasjonen var over, kjørte jeg bort til Holmfoss et par kilometer lenger ned langs Lågen, for å følge bråten videre. Etter om lag 40 minutter skjøt ospestammen som en torpedo ut hovedløpet i Holmfoss, tett fulgt av store hauger av kvist og småtrær. Det er sterke krefter i sving i ei flomstor elv. Og det er både skremmende og fascinerende å følge den på nært hold. Og Lågen går brun og stor og fæl. Kanskje ble det med ei fiskeuke og tre lakser denne sesongen. Jeg håper ikke det, for laksegangen i Lågen er stor denne sommeren. Likevel ser det mørkt ut for denne uka og neste.

Jeg skal ikke begynne å forklare vannstand og vannføring og antall kubikkmeter pr sekund gjennom målestasjonen i Holmfoss. Hvis du er interessert, kan du gå inn på NVE’s hjemmeside og lete deg fram til vannføringen i Holmfoss. For oss som driver med dette om sommeren, er NVE en viktig informasjonskilde. Og vannføringen i Lågen er en del av vår hverdag. Den gamle hedersmann Kolbjørn Gjone, som ble nesten 108 år, fikk hver morgen opplest to saker fra Østlandsposten de siste årene han levde: dødsannonsene og vannføringen i Lågen. Så var han også gammel tømmerfløter, svært opptatt av Lågen. Grafen hos NVE for vannføringen i Holmfoss var fryktelig bratt denne uka. Men jeg savner telefonnummeret vi kunne ringe til, der en vakkert klingende sunnmørsstemme rapporterte ”vassføringa for Holmfoss i Numedalslågen” hver gang vi ringte. Men den måtte NVE kutte ut. Den brøt fullstendig sammen under storflommen i 2007, på grunn av spente bønder og laksefiskere som ringte ustanselig. Når jeg en gang kommer på eget nett igjen, skal jeg legge ut litt tekst og bilder fra og om flåtefisket. Kanskje noen synes det er morsomt å lese litt om denne fiskemåten, som er flere hundre år gammel og bare finnes i Numedalslågen.

Imens sitter jeg her og ser på ei brun og skitten elv, der mye rart kommer flytende med flomvannet. I 2007 måtte kystvakta hente opp to campingvogner, som flommen i Lågen hadde ført med seg ut i Larviksfjorden. Det er langt igjen dit, selv om det er ille nok nå. Denne gangen stoppet vannføringa på 400 kubikkmeteri sekundet. I 2007 nådde den 1200. Altså 1,2 millioner liter vann gjennom Holmfoss i sekundet. Det er mye, det. Nå har vannføringa stabilisert seg rett under 350. Vi må ned rundt 150 for å kunne bruke flåtefisket på Sundby. Heldigvis ble det tre store lakser rundt 7 kilo første uka. Og vi fikk et par flotte kvelder og netter på flåten. Jeg skal se om jeg greier å formidle noe av stemningen og spenningen fra dette på en egen side etter hvert. Imens kan du se noen bilder fra 2011-sesongen på Evens bilder. Da hadde vi et par fantastiske uker på flåtefisket. Og vi har hatt noen nydelige sommerkvelder ved Lågen dette året også, selv om de er sjeldne. Med sei og grillmat og andre godsaker. Men det må bli en slutt på dette regnet. Ellers får vi ikke fisket mer i sommer. Og det ville være en liten tragedie i mitt liv. Men fuglene synger fortsatt, om ikke så sterkt som på forsommeren. Beveren er i travelt arbeid. Markjordbærene er modne. Og forglemmegei og blåklokker blomstrer av livsens lyst. En får ta med seg de lyspunktene som fins, nå når vannføringen ikke går helt i orden.

Fortsatt god sommer.

Kvelde 13/7-2012

Varm hilsen fra Even

I dag har jeg gjort et ørlite comeback på Stokke Bygdetun. Både for å hilse på gamle venner, etter fem år som daglig leder der borte. Og for å spørre pent om jeg kunne låne PC-en litt. Lynet må ha slått ut nettet på Sundby under tordenværet på fredag. Det er ikke ofte jeg er redd i tordenvær. Men skrallene på fredag skapte en smule uro i sjelen. Og jeg kommer ikke på nettet. Derfor skrives dagens blogginnlegg på Stokke Bygdetun. Jeg fant også et bilde på maskinen her, som kan representere de gode årene på Bygdetunet. Veteranbildagene var flotte.

Vil du ha kontakt med meg de nærmeste dagene, er det best å bruke mobilen - 91808712. Da svarer jeg forhåpentligvis fra flåtefisket i Lågen. Mandag 2. juli starter sesongen på de såkalte kulturhistoriske fiskene. Og jeg er klar, selv om både grunneieren og familiens ekspert er på ferie. Jeg får prøve så godt jeg kan. Men jeg får ikke betalt fiskeriavgiften. Jeg kommer jo ikke på nettet. Det ville seg heller ikke på maskinen på Bygdetunet. Så da får jeg gå på posten i morgen og betale manuelt, selv om gebyret antagelig er like høyt som avgiften. Men da er vi forhåpentligvis i gang. Øsregnet på fredag skapte ikke flom i Lågen, bare i kjellere, forretninger, gater og kloakksystem i Larvik kommune. Det var jo så vannspruten sto og kumlokkene spratt i været. Men nå har det også roet seg. Og vi håper på en god sesong på flåtefisket, der en lett angstfylt Even Sundby nå skal styre sjøl ei uke. Når de andre er borte, er jeg fungerende flåtesjef. Håper alt går bra.

Jeg tåler jo verken ansvar eller motgang lenger, om utfordringene er aldri så små. Jeg tror totningene har et uttrykk som heter "å lage bjønn." Det betyr visst at en gjør små problemer veldig store. Jeg er nok litt der. Kanoturen sankthansdagen med vinglete kanoer, er et godt bilde på det. Jeg satt jo der helt stiv og stille, og holdt meg krampaktig fast i ripa. Så det er ikke alltid en stor og robust kropp huser en tilsvarende psyke, desverre. Den store depresjonen i 1997 satte sine spor. Noen sier at all motgang du ikke dør av, gjør deg sterkere. Det er noe fordømt sludder. De som er psykisk sterke, som Kjetil Rekdal sa om seg selv på TV 2 forleden, blir sikkert sterkere av motgang. Vi andre blir bare mer engstelige. Vi får en ny bekreftelse på at ting ikke nytter og at det meste nok går i dass. Beklager språkbruken. Men det er nok som Jølle i Pusur sier: Vi paranoide blir alltid forfulgt for vår legning.

Men når pulsen og angstnivået øker i en vinglete kano og i de verste tordenskrallene, merker en jo at en lever. Og det er da noe... Kanoturen ble veldig flott, den, når jeg fant ut at jeg neppe kom til å drukne. Og tordenværet gikk også over. Det gjør jo som regel det. Nå satser jeg på sol og varme og laks i garna, og noen gode dager på flåtefisket til uka. Da blir ikke sommeren så verst likevel. Håper du også får noen gode sommerdager.

Stokke 1/7-2012

Varm hilsen fra Even