I dag har jeg gjort et ørlite comeback på Stokke Bygdetun. Både for å hilse på gamle venner, etter fem år som daglig leder der borte. Og for å spørre pent om jeg kunne låne PC-en litt. Lynet må
ha slått ut nettet på Sundby under tordenværet på fredag. Det er ikke ofte jeg er redd i tordenvær. Men skrallene på fredag skapte en smule uro i sjelen. Og jeg kommer ikke på nettet. Derfor skrives dagens blogginnlegg
på Stokke Bygdetun. Jeg fant også et bilde på maskinen her, som kan representere de gode årene på Bygdetunet. Veteranbildagene var flotte.
Vil du ha kontakt med meg de nærmeste dagene, er det best å bruke mobilen
- 91808712. Da svarer jeg forhåpentligvis fra flåtefisket i Lågen. Mandag 2. juli starter sesongen på de såkalte kulturhistoriske fiskene. Og jeg er klar, selv om både grunneieren og familiens ekspert er på ferie.
Jeg får prøve så godt jeg kan. Men jeg får ikke betalt fiskeriavgiften. Jeg kommer jo ikke på nettet. Det ville seg heller ikke på maskinen på Bygdetunet. Så da får jeg gå på posten i morgen
og betale manuelt, selv om gebyret antagelig er like høyt som avgiften. Men da er vi forhåpentligvis i gang. Øsregnet på fredag skapte ikke flom i Lågen, bare i kjellere, forretninger, gater og kloakksystem i Larvik kommune.
Det var jo så vannspruten sto og kumlokkene spratt i været. Men nå har det også roet seg. Og vi håper på en god sesong på flåtefisket, der en lett angstfylt Even Sundby nå skal styre sjøl ei uke.
Når de andre er borte, er jeg fungerende flåtesjef. Håper alt går bra.
Jeg tåler jo verken ansvar eller motgang lenger, om utfordringene er aldri så små. Jeg tror totningene har et uttrykk som heter "å
lage bjønn." Det betyr visst at en gjør små problemer veldig store. Jeg er nok litt der. Kanoturen sankthansdagen med vinglete kanoer, er et godt bilde på det. Jeg satt jo der helt stiv og stille, og holdt meg krampaktig fast i ripa.
Så det er ikke alltid en stor og robust kropp huser en tilsvarende psyke, desverre. Den store depresjonen i 1997 satte sine spor. Noen sier at all motgang du ikke dør av, gjør deg sterkere. Det er noe fordømt sludder. De som er psykisk
sterke, som Kjetil Rekdal sa om seg selv på TV 2 forleden, blir sikkert sterkere av motgang. Vi andre blir bare mer engstelige. Vi får en ny bekreftelse på at ting ikke nytter og at det meste nok går i dass. Beklager språkbruken.
Men det er nok som Jølle i Pusur sier: Vi paranoide blir alltid forfulgt for vår legning.
Men når pulsen og angstnivået øker i en vinglete kano og i de verste tordenskrallene, merker en jo at en lever. Og det er da noe...
Kanoturen ble veldig flott, den, når jeg fant ut at jeg neppe kom til å drukne. Og tordenværet gikk også over. Det gjør jo som regel det. Nå satser jeg på sol og varme og laks i garna, og noen gode dager på
flåtefisket til uka. Da blir ikke sommeren så verst likevel. Håper du også får noen gode sommerdager.
Stokke 1/7-2012
Varm hilsen fra Even