Dagbokblader

Jaja. Nå har jeg visst fått dekket oppmerksomhetsbehovet for en stund. Mens jeg var i Hvarnes og kåserte på hyggelig menighetsfest i går kveld, rullet parkeringsproblemer, app-leker og slankeindustri over skjermene i de tusen hjem på TV 2. Jeg er i og for seg fornøyd med egen fremtreden – sagt med en kledelig beskjedenhet som matcher vekta på 115,9 kilo. Den ble jo behørig fremvist for alt folket i går kveld. Men det er langt opp igjen til 144, som vekta viste da jeg startet på Roedekurs i februar 2007. På kurskvelden sist uke viste den 109,3. Hjemme om morgenen i tilnærmet Adams drakt XXXL stopper den på 107. Så nå er jeg på god vei mot tosifret igjen. Og der har jeg veldig lyst til å bli værende. Jeg har sagt det jeg mener om 80-tallet for min del i forrige blogginnlegg. Jeg har en trivselsvekt et stykke ned på 90-tallet. Jeg er svært takknemlig for at Roedekursene finnes. Både de som hjelper meg til å gå ned i vekt, og de som forhåpentligvis skal hjelpe meg til å bli der. Nå ligger saken fra i går også ute på nettsidene til ”TV 2 hjelper deg”. Jeg takker Solveig Barstad for hyggelige lykkeønskninger på slutten av TV-innslaget. Og jeg takker Camilla Brække for flott intervju på nettet. Jeg kjenner meg igjen både i TV- reportasjen og i nettintervjuet. Som jeg også skrev til henne: ”Nesten som jeg skulle ha sagt det selv.”

Men Vårherre fri og bevare meg vel for noen overskrifter! Jeg håper ikke de er dine, Camilla. Noen ganger lurer jeg på om deskjournalister har et bitte lite kontor innerst  i helvete, der friskluftanlegget bare slår seg på når de greier å finne på skandaleoverskrifter som selger godt, men ellers har lite med saken å gjøre. En liten stund på fredag figurerte Even Sundby med et begredelig bilde øverst på nyhetssiden på TV2.no. Overskriften som fulgte bildet lød: "Slik bløffer slankebransjen for å lure deg. Årets slanker 2008 gikk ned 50 kg - gikk opp igjen halvparten." Jeg gikk opp igjen vel halvparten. Det har jeg vært helt åpen med. Men ellers håper og tror jeg at folk flest skjønner at overskriften ikke gjelder det som står om Roede-opplegget eller Even Sundby. For jeg er aldri blitt bløffet og lurt av Grete Roede. Jeg er tvert imot blitt hjulpet og støttet. Først etter en vond skilsmisse tidlig på 1990-tallet, der jeg trøstespiste meg opp til vel 120 kilo. Da holdt jeg meg noenlunde stabil på 90-tallet (både tiåret og vekta), helt til en tung psykisk depresjon rammet i 1997. Da slo trøstespisingen seg sammen med bivirkningene av antidepressive medisiner, isolasjon og stillesittende liv, og vekta dro seg opp over 120, 130 til den til slutt endte på over140 kilo høsten 2006 (bildet øverst). Og årets mannlige superslanker 2007 gikk ned først 51 kilo, så 55 kilo, for å ende opp øverst på 80-tallet. Så ble det forelskelse og påfølgende kjærlighetssorg. Så sluttet jeg å røyke. Og dermed bar det oppover igjen. Jeg kunne trøstespise en pakke sjokloadekjeks og en 200 grams melkesjokolade hver kveld. Slikt blir det både kalorier og kilo av. De fleste som slutter å røyke, går opp i vekt. Når det ble kombinert med ferskt vekttap på over 50 kilo og kjærlighetssorg, var jeg sjanseløs.

Men jeg gir ikke opp. Og det var heldigvis langt igjen til 144 kilo, da jeg tok tak i dette igjen. Det er svært lenge siden jeg spiste en 200 grams sjokolade. Det skal Grete og Jeanette Roede og deres folk og opplegg ha mye av æren for. Men det tar tid å forandre livsstil. Og fettcellene blir dessverre ikke borte. De er der og skriker etter næring, omtrent som når en utsultet polfarer vender hjem. Nå får jeg bruke litt lenger tid på å nå trivselsvekten min. Og kveldene med Hege Indrehus og kursdeltagerne på Roedekurset i Larvik er både morsomme og lærerike. Slik har det vært på alle kursene jeg har gått på. Det ER lettere sammen. Og vi BLIR lettere sammen. Denne gangen håper jeg vi også kan FORBLI lettere sammen. Jeg vil og må gå på ”Hold vekten kurs.” Og jeg har veldig tro på det opplegget Grete Roede tilbyr. Det er normal mat. Det er god kostholdsveiledning. Det er motivasjon og inspirasjon til endring av livsstil og mosjonsvaner. Det er rett og slett et veldig flott opplegg. Uten snev av bløff og lureri.

Jeg er ikke kjøpt og betalt av Grete Roede AS. Nå går det i og for seg utmerket an å være betalt uten å være kjøpt. Hvis ikke, hadde det ikke eksistert journalister. Men jeg er ikke en gang betalt. Jeg har funnet det opplegget som fungerer best for meg for å gå ned i vekt. Jeg tror faktisk det går utenpå de fleste av de andre tilbudene på markedet. I hvert fall enkle pillekurer og andre vidunderkurer som skal løse vektproblemene på et øyeblikk. For hva tilbyr de når hverdagen kommer etter vektnedgangen?? Piller, suppe og fett resten av livet? Jeg håper folk som leser reportasjen på nettsiden hos "TV 2 hjelper deg" ser denne forskjellen. Den kan være avgjørende for mange på veien til det gode liv.

Hvis du vil ha en enkel løsning, har jeg funnet en som garantert fungerer. JADA. GARANTERT. Jeg har en pakke Norgesplaster, delt i 10 cm lengder. Lim en slik over kjeften. Lag et lite hull til et sugerør, slik at du får i deg litt væske. Resultatet er nærmest garantert. Hvis du lager hullet så lite at du ikke får stukket inn en sigarett, kan du slutte å røyke samtidig. Det er mulig plasterlappene må skiftes ut innimellom, men etter ei uke vil du være 2-6 kilo lettere, og det verste røyksuget vil ha lagt seg. Dette til en pris av godt under 50 kroner. Bløff??  Nei – i hvert fall ikke større enn den mange andre lover deg.

Til høsten har jeg nådd min trivselsvekt litt ned på 90-tallet. Bare følg med, så skal du se. Da må bunaden sys inn en del. Men det får vente en stund – til jeg føler meg trygg på at vekta er stabil. Hvordan skal jeg greie det? Jeg må prøve å unngå sterke sinnsbevegelser og dertil hørende trøstespising. Jeg må slutte å spise hvert måltid som om det skulle være mitt siste. Og jeg må slutte å kjøpe sjokolade og kjeks – i hvert fall i store mengder. For min del har jeg endt opp med følgende: ”Kvinnfolk og sjokolade kan jeg ikke ha i huset. Men jeg kan kose meg litt med begge deler når jeg er ute.” Da blir ikke livet så verst likevel. Lykke til med alle utfordringene i ditt liv.

Kvelde 13/4-2012.

Varm hilsen fra Even

Du har helt sikkert hørt om ”TV 2 hjelper deg”. Kanskje du også ser på det på torsdager, for å få med deg testing av ulike produkter og jakten på mer eller mindre useriøse aktører i et nærmest ubegrenset marked av varer og tjenester. Nå skal TV 2 hjelpe meg. Jeg har ikke bedt om hjelp. Jeg har heller ikke bedt om å komme på TV. Men dette kan jeg antagelig rope til jeg blir blå i fjeset, og ingen av mine venner vil tro meg. På forunderlig vis har noen av dem fått for seg at jeg er PR-kåt. Ubegripelig! Nå har jeg vel flagget et snev av oppmerksomhetsbehov på hjemmesiden min. Men jeg ringte altså ikke dem. De ringte meg. Og jeg ble veldig i tvil. Jeg så med en gang for meg skjult kamera på jakt etter tvilsomme byggmestere, asfaltleggere og taktekkere som har lurt bestemor, eller forgjeves ringing på dør i luguber bakgård der firmaet ”Spis deg syltynn på 5 minutter” holder til. Noe av reklamen for slankeindustrien som ”TV 2 hjelper deg” denne gangen skal fokusere på, får meg til å tenke på en stripe jeg leste i Garfield (Pusur) en gang. Denne kloke, plagsomme, selvbevisste og lett overvektige katten, sto med en bukett sjokoladeplater i poten, og utbrøt: ”Hvis jeg spiser fem til av denne slankesjokoladen, blir jeg tynn som en strek.”  Ja, hadde det vært så vel.

Nå skal det altså handle om slanking og problemer med å holde vekten på TV 2. Noen hadde googlet meg og funnet ut at jeg nærmest var ekspert på området. Både dets oppturer og dets nedturer, for å si det sånn. Dermed ble det intervju med diverse innlagte øvelser opp og ned på badevekta i et rom velvillig utlånt av Farris Bad i Larvik. Og TV-teamet var med på starten på Roedekurset i februar. Jeg er veldig spent både vinkling og innhold i det som kommer på TV torsdag kveld. La meg ta et lite forbehold om torsdagen. Det har jo vært påske, og det kan ha dukket opp noen kjeltringer på markedet, som gjør at dette innslaget må flyttes. Jeg skal følge med på programoversikt og TV 2 sin nettside framover og varsle eventuelle endringer. Jeg forstår at man er litt ute etter å ta slankeprodukter som lover for mye. Jeg har gått både opp og ned i vekt. Min største utfordring er å bli værende på en stabil trivselsvekt. Jeg har ikke lyst til å gi meg før det målet er nådd. Og jeg velger å gå på kurs hos Grete Roede. Det har fungert godt for meg, med flotte kursledere, hyggelige gruppesamlinger og god veiledning i kosthold og livsstil. Jeg føler jeg får kontroll på stadig mer av dette. Roede-kostholdet er sunt og godt. Og det jeg lærer, kan brukes i dagliglivet. Hver dag. Slik sett er det veldig annerledes enn mye av det andre som tilbys på slankemarkedet. Da jeg gikk ned fra 144 til rundt 90 kilo i 2007, proklamerte jeg stolt at jeg aldri mer ville over 100. Det gikk jo ikke. Og jeg gikk opp igjen om lag halvparten. Nå er jeg på vei ned igjen. Denne gangen skal jeg bruke litt lenger tid. Jeg skal ha med meg hodet, der overvekten egentlig sitter. Og jeg har lyst til å gå på ”Hold vekten kurs”, når jeg har nådd trivselsvekt. For meg tror jeg det er helt nødvendig. Kanskje for de fleste.

Jeg bruker bevisst ordet trivselsvekt, når jeg skriver om målet mitt denne gangen. Jeg har forsont meg med at den ligger rundt ti kilo over det som ville gi meg normal BMI ( Body Mass Index). Normalvekt for en stakkar som meg som måler180 cm, ligger mellom 60 og 81 kilo. At det skal være mer normalt å veie 62 kilo enn å veie 92 kilo med min kroppshøyde, provoserer meg grenseløst. Selv øverst på 80-tallet ligner jeg på resten av Sundbyene, som ser ut som en mellomting mellom ”Da far var på Grini” og det norske hopplandslaget. Derfor har jeg vurdert å starte ”Folkebevegelsen mot BMI.”. Men da må jeg vel på Facebook. Og det vil jeg jo ikke. Nå venter jeg spent på hva som kommer ut av ”TV-2 hjelper deg” torsdag kveld. Og nytt Roedekurs starter på tirsdag. Nå er det ikke så fryktelig langt igjen til hundre. Og det går den rette veien. Bunadsbuksa er reparert. Den gikk filleveien i høst. Nå passer bunaden med god margin, klar til konfirmasjon og nasjonaldag i mai. Jeg har hatt en fantastisk påskeferie på Vaset i Valdres med gode venner. Og jeg drømmer om at psyken og vekta engang skal slutte å fly opp og ned, som temperaturen i mars og april. Det er lov å håpe. Fortsatt god vår.

Kvelde 9/4-2012

Med varm hilsen fra Even

Denne strofen av Jørgen Moe får danne utgangspunkt for dagens blogginnlegg. Nå ser det ut til at sommeren er over for denne gang, selv om det fortsatt er sol ute. Og nå unner jeg faktisk folket i Vest-, Midt- og Nord-Norge en liten pause fra drittvær og ras og flom. Det er blitt kaldere her sør, og frostnettene er på vei tilbake. Men sola varmer og lyser opp litt mer inne igjen. Og det føles godt. Jeg greide å finne ut av hva som utløste de depressive følelsene jeg skrev om sist. Jeg hadde rotet ettertrykkelig opp i noen av mine største smertepunkter i livet i et par samtaler, og dermed var det i gang. Alt dette er snakket gjennom og bearbeidet utallige ganger i både terapigruppe og sjelesorg. Det betyr ikke at livets vonde opplevelser er borte, men de preger ikke hverdagen lenger. Og når jeg først oppdaget hva som trigget de negative følelsene denne gangen, slapp de litt taket. Men dette kan jo snu igjen før blogginnlegget er ferdig skrevet, så jeg er forsiktig med å heise flagget for høyt.

En annen sak som fikk det til å lysne litt denne uka, var at tannlegen min fant ut av en ondsinnet rotfylling, som har vært litt kranglete siden januar. Han fant en betent rotkanal til i tanna, og dermed løste det seg denne gangen også. Jeg fikk ikke noe bilde av milten etter ultralydundersøkelsen. Men jeg fikk med meg et bilde fra tannlegen. Og jeg kan glede mine lesere med et vakkert fargebilde av et par vellykkede rotfyllinger(øverst på siden). Det er ikke bare ei ku løs i mitt liv. Jeg har dessverre en tanngard som kan få en tannlege til å gråte av fortvilelse eller juble av glede, avhengig av om han ser på dette fra en estetisk eller økonomisk synsvinkel. Men jeg har en fantastisk tannlege i Oslo, som jeg setter veldig pris på, og som har gitt meg mye god hjelp. Nå har noen opp gjennom åra prøvd å fortelle meg at depresjonen min også skyldes tennene. Det tror jeg ikke noe på. Det har vært for mye annet grums i livet mitt til det. Men tannverk, rotfylling og porselenskroner hjelper ikke nevneverdig på verken humør eller økonomi. Så puss tennene godt. Bruk tanntråd og skyll med både det ene og det andre. Da kan du trolig unngå noe av dette.

Men akkurat nå føles ikke livet så verst. Denne uka står både guidekurs på Stokke Bygdetun, undervisning med barnevernsansatte i Larvik og vielse av venner på programmet. Så er det helt fri i påskedagene. Det gleder jeg meg også veldig til, selv om påskeværet ble unnagjort i mars. Hvitveis, blåveis, gullstjerne og hestehov dekker skogbunn og veikant. Krokusen blomstrer i Slottsparken og restaurantene har åpnet utendørs på Karl Johan. Der nøt jeg belønningen etter rotfyllingen mandag. Stadig nye trekkfugler bidrar til vårens vakre gratiskonserter. Kveldes halvville fasaner oppfører den reneste tiurleik i hagen. Og sola har flyttet inn, i hvert fall for en stund. Fortsatt god vår. Og riktig god påske.

Kvelde 29/3-2012.

Varm hilsen fra Even