Jeg har vel antydet at blogginnlegg og oppdateringer av hjemmesiden skulle bli hyppigere, etter at Sundby Gård endelig kom på nett igjen i høst. Så ble det såpass hektisk de siste ukene, at det motsatte faktisk skjedde.
Men nå er jeg på lufta igjen. Jeg sitter hjemme i godstolen og skriver, mens jeg samtidig prøver å kurere en lei forkjølelse med diverse tabletter og annen egnet selvmedisinering. Det var øsregn og flomvarsel på
Sunnmøre i helga. Overskudssvannet trakk opp gjennom beina mine og surkler fortsatt rundt inne i meg. Jeg er vel nok et eksempel på at ingenting i verden er så syk som en syk mann.
Men det har vært to opplevelsesrike uker.
Jeg feiret 53-årsdag den 28/9 i København sammen med en god kamerat. Vi hadde to flotte dager i Kongens by, og en fin båtreise begge veier med henholdsvis Crown og Pearl of Scandinavia. Danske smørbrød med tilbehør er
alltid en suksess, og de to lunsjene var nok turens høydepunkt. Vi bodde på Imperial Hotell med gode rom og flott frokost. Der fikk jeg også hilse på Anne fra Fredrikshavn, som har kokkeprogram på både dansk og norsk TV.
Dermed var kjendisfaktoren reddet. Men vi fikk også oppleve Rosenborg slott og park i strålende høstvær, kirkekonsert i Trinitatiskirken og vi klatret til topps i Vår Frelsers kirke (bildet), der trappen utenpå kirkespiret
slynger seg opp til nesten nitti meter. Ikke er jeg glad i høyder, og slett ikke strevet for å komme dit. Så jeg ble både kvalm og sliten. Men det var en fantastisk utsikt over København.
Da jeg endelig fikk koblet min
nye smarttelefon til et tilgjengelig nett, tikket det inn en haug med bursdagsmeldinger. Begrepet smarttelefon sier åpenbart ingenting om eieren. Håper jeg finner ut av dette etter hvert. På telefonen lå det også flere talemeldinger
fra tante Agnes. Onkel Pål i Sykkylven døde på min 53-årsdag. Dette satte sitt preg på dagene etterpå. Onsdag reiste jeg til Sykkylven, og fredag hadde vi en verdig og sterk avskjedsstund med onkel Pål i Sykkylven
kirke. Det var fullt hus både i kirken og på minnesamværet, som jeg ledet. Og det ble tegnet et fint bilde av misjonsmannen, familiemannen, skolemannen, hagemannen og hedersmannen Pål Tandstad. Selve begravelsesdagen var en strålende
høstdag, slike dager som Pål satte så pris på.
Dagen etter fikk vi være med nabofamilien til kaffe og vafler i naustet deres ved Sykkylvsfjorden. Det ble en veldig hyggelig formiddag i trivelig lag. Men regnet øste
ned mye av helga ellers. Jeg ble våt på beina, og dermed var det gjort. Når feber og forkjølelse etter hvert roer seg, har jeg lyst til å lage en egen side om Evens Sykkylven. Der skal det ligge både bilder og en liten
tekst, som viser noen av mine sterke og gode opplevelser i Sykkylven gjennom mange år. Jeg har hatt et ekstra hjem der hos Agnes og Pål i store deler av livet.
På vei hjem fra København forrige søndag, fikk jeg også
med meg en hyggelig formiddag med fetter, tante og onkel i Bærum. Og på ettermiddagen var det middag med gode venner i Oslo. Da jeg kom hjem fra Sykkylven sist mandag kveld, forkjølet, våt, kald og trøtt, kom fetter Arne innom
med varm bollefrikasse og andre godsaker. Det gjorde godt. I går kveld hadde jeg et feberhett kåseri på menighetsfest i Sandar. Det ble en flott kveld med nydelig lapskaus, kake, sang og musikk, og et fint møte med mange frivillige
og ansatte medarbeidere i Sandar menighet i Sandefjord. Jeg snakket om gylne øyeblikk i liv og tjeneste, møtte en takknemlig forsamling, og falt litt sammen i godstolen med feber og hoste da jeg kom hjem. Men det går jo over etter hvert.
Og det slo meg igjen, som jeg har skrevet før i bloggen: Selv om jeg ikke har så mye penger, er jeg ufattelig rik.
Med ønske om en fortsatt vakker høst.
Kvelde 10/10-2012
Med varm hilsen fra Even