Dagbokblader

Kom plutselig på at det kunne være litt voldsomt for noen å komme rett inn i Stavern kirke og møte vikarpresten i full mundur på bloggen. Kvelde kirke både ved og i Lågen sist tirsdag får være oppvarmingen.
Resignert kapellan Even Sundby i en praktfull messehakel i vakre Fredriksvern kirke.
Sundbyfetterne stilte eget lag. F.v. Arne, Harald, Jon, Jostein, Rolf og Even. Stor moro og god servering.

Jeg er jo så inderlig glad i ordspill. Da depresjonen slo meg ut i 1997, og både prestekjolen og jeg forsvant inn i mørket, dukket det opp en ny anledning til å dyrke denne interessen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Den gamle prestetittelen res kap er for lengst gått av moten. Jeg tror res står for residerende. Nå er det snart ikke kapellaner igjen heller. De fleste er blitt sokneprester. Men jeg er fortsatt resignert kapellan. Det sist året har jeg ikke vært fullt så resignert lenger. Jeg har hatt en del vikargudstjenester i Larvik prosti. Den siste var i Stavern nå på Allehelgensdag. Og det føles godt å hente fram prestekjolen igjen. Jeg er jo så glad i formidling, enten det er av livserfaring, livsmot eller enkel tro.

 

De siste dagene har både resignasjonen og kapellanen vært i fokus. Søndagens gudstjeneste ble en sterk opplevelse, med lystenning til minne om de som var døde det siste året, nydelig trompet- og orgelmusikk og flotte bibeltekster og salmer. ”Du skal ikke sette ditt lys under en skjeppe.” Det er jo blitt et ordtak. Og det er hentet fra søndagens tekst, selv om ordlyden nå er modernisert. Nå står det bøtte eller kar. I boka om min far Ola Sundby, skrev jeg at han aldri satte sitt lys under en skjeppe. Han eide vel knapt en skjeppe. En smule selverkjennelse sier meg at dette muligens har gått i arv. Og den resignerte kapellanen trives med å holde lyset opp på en vikargudstjeneste i ny og ne, bare det ikke blir for mye.

 

Mandag var det den resignerte delen som sto i fokus. Jeg var med på temadag for sykepleiestudenter på Bakkenteingen (Høyskolen i Vestfold) om selvmord. Jeg følte meg litt som den utstoppede ugla læreren hadde med og viste fram i naturfagtimen. Men etter sigende bidro jeg mer enn den utstoppede ugla, og det er bra. Jeg skulle dele noen erfaringer fra depresjonens mørke. Og jeg berørte såpass mange smertepunkter i livet denne dagen, at nattesøvnen gikk fløyten både før og etter. Der var det også et sterkt møte med en mor som hadde mistet sin sønn i selvmord. Og engasjementet fra både lærere og studenter var veldig bra. Så jeg tenker fortsatt, at om min åpenhet rundt dette kan hjelpe noen, er det verdt en urolig natt av og til. Nattesøvnen blir forresten ikke bedre av at det gamle huset på Sundby invaderes av mus i vinterkulda. Jeg har båret ut fem muselik det siste døgnet. Og jeg kjenner at jeg kommer til å ha et litt anstrengt forhold til Musevisa denne julen. Kunne de ikke finne et annet sted å feire jul? Og enda er det flere uker til advent…

 

Så har jeg vært på Facebook ei uke. Jeg er slett ikke overbevist om at det er et godt sted å være. Jeg hadde tenkt jeg skulle vente med å kjøpe Facebook til den kom på Mammutsalg. Men det kommer vel ikke til å skje, så nå får jeg prøve. Og det er litt artig å følge med på hva venner legger ut fra sitt liv og sin hverdag. Men jeg skal ikke ha noe mas. Da sletter jeg profilen. Og chatting er jeg umåtelig skeptisk til. Men Facebook er artig så langt. I helga var det også Quiz på Hedrum Bygdetun fredag. Der stilte Sundbyfetterne med eget lag. Betinget suksess i quizen. Men fryktelig morsomt. Og lørdag var det feiring av fjerdeplassen med spekemat og hyggelig lag hos fetter Arne. I dag kjenner jeg at jeg har behov for å være litt resignert og flate helt ut noen timer. I morgen er jeg kapellan igjen. Da er det forberedelse til vikargudstjeneste i Kvelde søndag. Det er surt og kaldt ute. Helt greit å være inne. Og det hjelper å tenne et lite lys.

Kvelde 6/11-2012

Varm hilsen fra Even

"Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg hver dag det daglige velbefinnende til og går fra enhver sykdom. Jeg har gått meg mine beste tanker til, og jeg kjenner ingen tanke så tung, at man ikke kan gå fra den. Når man således bliver ver at gå, så går det nok."

Nyeste kommentarer

05.10 | 08:40

Fantastisk Even,jeg er så rørt.Ha en flott dag.😊❤️🌺

28.03 | 09:00

Kom plutselig innom bloggen din og har fått med meg flere begreper jeg vil ta med meg videre: "manus-depressiv" og "se-vitaminer". Fantastisk!

30.01 | 13:04

Synes i allefall at du er flink til å komme deg ut i naturen. Det redder deg veit du. Jeg er mere lat pga et vondt bein nå for tida. Lykke ønskes deg Even!

23.12 | 13:33

Tusen hjertelig takk, Even! Du er så god med ord! God jul🎄🌟