En gammel sjokoladereklame fikk nytt liv i helga. Husker du den? ”Looking for Trøffel? Try Troika! En NTB-artikkel om president Obama på nettet kalte den fram. Overskriften var ”Obama får kjempetrøffel.” Det
får han helt sikkert, tenkte jeg. Selv om han greide å få fire nye år i Det Hvite Hus. Eller kanskje nettopp derfor. En kongress med republikansk flertall mot seg, økonomiske krisetider med masse arbeidsløshet og ei statsgjeld
som i 2010 var på 13 billioner dollar, over 84 billioner kroner. Det var de siste tallene jeg fant på nettet, men gjelden fortsetter å vokse. Det tilsvarte i 2010 26 norske oljefond. 84 tusen milliarder kroner. Sånt har jeg før
bare lest om i Donald. Her er det slett ikke nødvendig ”looking for trøffel.” Jeg ønsker Obama lykke til i fire nye år. Jeg har stor sans for både mannen og hans politiske prosjekt. Håper han nyter kjempetrøffelen.
For det var det NTB-overskriften handlet om. En hvit trøffel på over en kilo som han fikk i gave. Den har en kilopris på over 20 000 kroner. Mange betaler mye mer for å få tak i sånt. Og jeg som synes kiloprisen på
sellerirot er høy.
En liten Obamasak til. Den er litt nærmere min verden. Det er lite som driver utskjellingens og sarkasmens kunst til slike høyder som en amerikansk valgkamp. De har da også masse folk til å
hjelpe seg med slikt. Da Obama stilte til valg første gang som senator fra Illinois, sa konkurrenten hans, som han truet med å ta senatsplassen fra: ”You have more degrees than a Thermometer.” Du har flere grader (kan også bety
universitetsgrader) enn et termometer, men ingen erfaring fra det praktiske liv. Jeg føler meg litt sånn. Med to embetseksamener – teologi og historie – preste- og lektorutdannelse, og så mye vekttall at det har satt seg på
kroppen. Det poenget er ikke så godt nå som det heter studiepoeng. Men hva i all verden skal jeg med det? Amerikanerne har et annet godt uttrykk i denne sammenheng: ”overeducated and underemployed”. Det er vel det jeg er. Men depresjonen
har satt sine grenser i mitt liv, dessverre. Den siste uka har jeg nok tøyd dem litt for mye. Så i dag har det vært veldig godt med hvile i godstolen og en rusletur til Lågen i vakkert høstvær. De tøyde grensene
gjorde også at jeg ikke fikk sove i går kveld. Så jeg var ute og røkte noen ganger i løpet av natta. For ei fantastisk stjerneklar natt! Og jeg tenkte som Henrik Wergeland: ”Klag ikke under stjernene over mangel på
lyspunkter i ditt liv.”
Dem har det vært mange av den siste uka. Det var gudstjeneste i Kvelde i går med masse flott sang og musikk. Og det bare fortsatte utover ettermiddagen med kaffe på Hedrum Bygdetun, der Idyllgjengen
virkelig skapte idyll med tangenter, strenger, stemmebånd og sjarm. Og broder Jon og Arne Solem bidro med flotte verbale innslag. Lørdag var jeg i bursdagsselskap i Lillestrøm med gode venner og nydelig mat. Og torsdag kåserte jeg
i Jern og Metalls pensjonistforening i Holmestrand. Torsdag leverte jeg også fra meg en tale på rim, som jeg hadde jobbet med en stund. Så det ble nok litt mye. Men jeg kjenner at noen timers hvile hjelper. Det er et godt tegn med tanke på
arbeidsevne og muligheter i livet. Gode og hyggelige tilbakemeldinger gjør også godt for både selvbilde og virketrang. Pythagoras-kruset jeg fikk av kusine Anne Berit står på kjøkkenbordet og minner meg om at jeg skal
være oppmerksom på grenser og kapasitet. Det fungerer jo helt greit som drikkekrus når det er halvfullt. Men fylles det helt opp, renner alt ut. Jeg har det nok også litt sånn, og jeg må ta hensyn til det. Men nå ser
det ut til at det blir enda en stjerneklar kveld! Og det er mange lyspunkter i livet, ikke sant?
Kvelde 12/11-2012
Med varm hilsen fra Even