Det er over 2 ½ år siden jeg skrev noe på hjemmesiden. Det skyldes delvis en fysisk og psykisk form som ikke har vært på topp, og delvis en del taleoppdrag som måtte forberedes. Og selv om jeg jo elsker formidling,
både skriftlig og muntlig, krever forberedelsene såpass mye at dette begrenser seg selv. En bidiagnose til depresjonen for min del, er at jeg er utpreget «manusdepressiv»; det vil si at jeg strever voldsomt med å komme i gang
med forberedelsene. Når ting først løsner, går det mye lettere. Og selve framføringen synes jeg jo er veldig morsom, enten jeg står på en prekestol i en av våre kirker eller kåserer på Idyllkonsert
ved Lågen eller i Sanitetsforeningen i Kvelde. Jeg kan glede meg ekstremt over en elegant formulering og et godt poeng, enten jeg har funnet på dem selv eller lånt dem av andre. Hvis jeg har noen hobby, i tillegg til livsstilsendring (slanking
og trening), må det være å samle på gode ord og gylne øyeblikk. Samle på – og gi videre.
Hovedgrunnen til at jeg nå prøver å aktivere hjemmesiden litt igjen, er opptredenen på NRK i
«Helene sjekker inn» fra Evjeklinikken i morgen (onsdag 11/12 kl.21.20). Her fokuseres det på ting som jeg har slitt med nesten hele livet. Og jeg jeg blir både rørt og glad og takknemlig over mulighetene oppholdet på Evjeklinikken
gir meg. KANSKJE kan jeg nå greie å gjøre denne livsstilsendringen varig. Tenk om jeg kunne greie å slippe å gå opp igjen 50 kilo, som jeg gjorde sist. Helt siden depresjonen slo inn i 1997, og jeg la på meg 20-30
kilo på noen måneder, har dette vært en konstant utfordring i livet mitt. Før også, selvsagt, men ikke så ekstremt. Sosial isolasjon, stillesitting, usunn mat og konstant matsug som en bivirkning av de såkalte «lykkepillene»,
ført til en ekstrem vektoppgang på forholdsvis kort tid. Jeg greide jo å gå ned 55 kilo i 2007, men et lite år etterpå var jeg på full fart oppover igjen. Jeg kjøpte Vestfoldbunad for pengene jeg fikk til 50-årsdagen
min. Og jeg var fryktelig stolt og glad da jeg kunne ta på meg den første gangen. Etter et par år var det bare hatten og skoa som passet. Og jeg syntes det var riktig ille å betale 45 000 kroner for et plagg nærmest til engangsbruk.
Til 60-årsdagen i høst fikk jeg den på igjen – med god margin. Og jeg kjenner på noe av den samme stoltheten. Og jeg tenker; Måtte det vare! Og denne gangen tror jeg det kan lykkes. En fantastisk stab og flotte medpasienter
her på Evjeklinikken hjelper meg til det. Opplegget varer 5 år. Og oppfølgingen er både tett og god. Nå ser det ut til at jeg kan holde det jeg lovet min bror, som driver begravelsesbyrået Sundby & Tidemansen i Larvik:
Jeg skal være under 100 kilo når de en gang skal bære meg ut av kirken. Jeg håper det blir lenge til. Og jeg håper livsstilsendring, vektreduksjon og bedre fysisk form skal bidra til det.
Dette blir det mer om i «Helene
sjekker inn» i morgen kveld. Og jeg er spent på både programmet og reaksjonene etterpå. Dette er sårt på mange måter. Og jeg håper det blir tatt imot på en positiv måte. Jeg er veldig takknemlig for
alle oppmuntrende ord og hyggelige tilbakemeldinger på Facebook fra både bygdefolk og andre i prosessen, som nå har pågått i snart to år. Jeg er på tredje opphold på Evjeklinikken nå, og vi skal se programmet
sammen på storskjerm i morgen. Jeg gledegruer meg.
Evjeklinikken 10/12-2019
Med kjempespent hilsen fra Even.