Det er mandag og Norge har fått to nye statsråder. Trygve Slagsvold Vedum er blitt landbruksminister, Marit Arnstad samferdselsminister. Det er litt leit med Magnhild Meltveit Kleppa. Både stemme, dialekt, klesdrakt og fremferd minnet
så inderlig om tantene på Finnøy. Og ingen kunne be om ” ein gjønågång” som henne, som Are Kalvø så vakkert har formulert. Men nå er Brekk og Kleppa statsrådshistorie, forhåpentligvis
med litt mindre halloi enn Erik Solheim ble det. Og Danmark er ute av EM i fotball.
I min lille verden er det en liten pause fra prologer, kåserier og taleoppdrag. Det er litt deilig. Men bidragene lever videre på nettet. Hele
Idyllkåseriet kan du se og høre på hjemmesiden til Kvelde Vel (kveldevel.com). Der ligger det en halvtimes video, som også gjengir litt av musikken og stemningen ved Lågen forrige lørdag. Du kan også lese kåseriet
på hjemmesiden min. Noen har spurt etter prologen til Futejordet Aktivitetssenter. Den kan du også høre litt av på kveldevel.com. Og jeg legger den ut på en egen side her også.
Det var en flott opplevelse
å være med på kveldsgudstjeneste i Berg Arbeidskirke i går. Et lovsangsteam og et husband som skapte varme langt inn i sjelen. Bandet fremførte et postludium som et av medlemmene hadde komponert – virkelig vakkert. Det
var nesten så jeg glemte depresjonen en stakket stund. Men jeg fikk hentet forsamlingen ned igjen med mine depressive livsbetraktninger. Nei, jeg tror faktisk ikke det. Jeg har til og med fått en tilbakemelding via hjemmesiden som tyder på
det motsatte. Jeg tror det er sånn med livet, at når vi tar det på alvor med både gleder og sorger, er det alltid rom for lovsangen, selv om den innimellom lyder gjennom tårer. Og det er vel lite som er så vakkert som sollyset
som brytes i regndråper en sommerdag. Da skapes regnbuen over ditt og mitt liv. Det opplevde vi litt av i Berg i går. Det ble virkelig livsnært. Jeg kjenner vel at det tar på å grave så dypt i livet som jeg gjorde i går.
Men jeg tror det er verdt det. For jeg oppdager stadig at jeg ikke er alene. Og det er både gjenkjennelse, forståelse, hjelp og trøst i å være flere, selv om det ikke er noe greit at mange sliter i livet. Jeg håper at min
åpenhet rundt dette, ispedd litt galgenhumor og litt enkel tro, kan gi små glimt av håpets regnbue hos noen.
Jeg prøver å hente meg inn igjen i vakker Vestfoldnatur. Sist uke satt jeg en stund på
Mølen. Jeg hørte på fuglesangen, bølgene og rullesteinene. Jeg nøt en strålende vakker blomsterprakt og lot bølgene ta med seg noen av livets bekymringer utover mot horisonten. Så fikk vi en kveld ved Anundsjø,
med kaffe, fisk, avkobling og naturopplevelser, som fetter Jostein har dokumentert i dagens ØP. Jeg satt litt alene før han kom, og plutselig spant et par andunger ut fra sivet rett ved meg. De hadde vel svømt langs land for å spise,
og de ble alvorlig forstyrret da de oppdaget meg. De for utover som to små hydrofoilbåter mens vannspruten sto. Litt lenger bort satte andemor i gang med en voldsom kjefting for å advare småtassene mot faren som truet ved land, og etter
hvert dukket enda 6 små nøster fram fra sine gjemmesteder i sivet i et halsbrekkende tempo. Fortsatt småkjeftende fikk hun samlet dem i formasjon og ledet dem over på andre siden av Anundsjø. Bort fra trusselen på land.
Det var underholdning som kan konkurrere med det meste. Og det ble en solvarm, nydelig kveld ved Anundsjø, og tre stekte ørreter i panna da jeg kom hjem. Dette burde flere benytte seg av, tenker jeg.
Lørdag kveld satt jeg ved Lågen
for å forberede søndagen. Det finnes knapt noe bedre sted til fintenking enn der. Og slike stille naturopplevelser kan få både livsmot og krefter til å vende tilbake. Nå starter snart sesongen på flåtefisket.
Da tar opplevelsen en annen form. Det blir mer arbeid, men forhåpentligvis også mer moro. Vi holder på å rigge garn og flåte. Og jeg gleder meg voldsomt til den første laksen ringer i bjella om kvelden mandag 2. juli.
Disse stedene og oplevelsene er viktige i mitt liv. Håper du også har noen steder der du får avkobling og sjelefred. Du trenger ikke reise så langt for å finne dem. Det er lite som får tankene mine til å
flyte fritt, som en horisont i havet, et blankt og stille skogsvann, eller min barndoms elv en vakker sommerkveld. Jeg håper vi får mange slike opplevelser utover sommeren.
Kvelde 18/6-2012
Varm hilsen fra Even