Denne uka har himmelen vært full av stjerner. Og andre spesielle fenomener. Jeg sto opp klokka fire mandag morgen for å oppleve supermåne og måneformørkelse. Det var hustrig ute i hagen på Gjønnes, så jeg frøs nok på meg en liten forkjølelse. Men jeg tror
jammen det var verdt det. For månen var nydelig, der i skyggen av jorden. En rød/oransje farge som vel har gitt fenomenet navnet «blodmåne», og varslet jordens undergang for mange. Heldigvis skjedde ikke det. Selv om rødfargen vel skyldes forurensing i atmosfæren,
og likevel spår jordens undergang på sikt, hvis vi ikke skjerper oss. Men det var ikke undergangsstemning som preget natten og morgenen for min del. Det var glede over fullmåne og strålende vakker stjernehimmel. Jeg har vel aldri sett så mange stjerner på
en gang. Jeg satt i fiskestolen med kaffekoppen i handa og «blodmånen» på himmelen foran meg i vest. I nordøst sto Karlsvogna og i sørøst Orion, klarere enn noensinne. Det er de to stjernebildene jeg kan. Ganske lavt på østhimmelen var det ei stjerne så lyssterk
som jeg vel aldri har sett før. Det så ut som et sterkt opplyst fartøy som holdt på å lande. Var det planeten Venus, mon tro? Jeg burde ha fulgt bedre med da vår egen jordiske supernova, Knut Jørgen Røed Ødegaard, fortalte om dette. Men han j er jo så intenst
begeistret hele tiden, at det innimellom er vanskelig å henge med. Det var en fantastisk opplevelse uansett. Og det var helt spesielt å se den skinnende gule fullmånen komme tilbake. Fra ny til full på en drøy time. Og så gal vei. Det var magisk.
«Klag ikke under stjernene over mangel på lyspunkter i ditt liv.» Det er Henrik Wergelands ord. Men jeg har gjort dem litt til mine, og bruker dem stadig når jeg kåserer. En tindrende stjernehimmel er uendelig vakker. Og jeg prøver jo så godt jeg kan å samle
på lyspunkter i livet. Det kom flere på himmelen denne uka. Ekstremværet Roar i nord skapte en fantastisk fargeprakt på kveldshimmelen i Sør-Norge (bildet). Jeg hadde tenkt jeg skulle legge ut et par bilder på Facebook. Men det hadde alle andre gjort. Så isteden
satt jeg ved kjøkkenvinduet i bryggerhuset på Gjønnes og nøt endringene i fargespillet på himmelen. Stjernene lar seg jo ikke fange. Ikke fargespillet på kveldshimmelen heller. Men de kan nytes. Og det har jeg gjort i fulle drag denne uka.
Så hender det iblant at stjernene og andre himmelske lyspunkter inntar jorden og vår hverdag. Jeg var på besøk hos en familie denne uka, der alle tre jentene har fått navn etter himmel-legemer og -fenomener. Og jammen lyste de opp i mitt liv en mørk høstkveld.
Slik også disse fire flotte ungene jeg er nestebesten til, stadig gjør. På Spar i Kvelde i går satt det et lite yndig vesen i en handlevogn og sang av full hals. Sånt skaper gylne øyeblikk. Og mandagen var full av lyspunkter, da gratulasjonene strømmet inn
på en ganske alminnelig 56-årsdag. Hollywood har en gate full av stjerneavtrykk på fortauet. Det er begrenset glede jeg har av de stjernene, bortsett fra en god filmopplevelse i ny og ne (der kom sannelig månen igjen!). Det er de små stjernene jeg har mest
glede av. De som lyser opp i min hverdag. Som et tillitsfullt barneansikt. Eller et oppmuntrende ord. Eller en god klem og et varmt smil. Eller når noen gjør noe for meg, som de som kom med kake, frukt, sjokolade og gode gaver mandag kveld.
Så slo det meg, da jeg satt ute i mørket i hagen på Gjønnes grytidlig mandag morgen. Under måneformørkelsen ble det forholdsvis mørkt. Da ble de små stjernene ekstra tydelige. Kanskje det er sånn i hverdagen også. Når det blir mørkt inni oss og omkring oss
i livet, blir de små stjernene ekstra viktige, synlige og tydelige. Jeg har opplevd det noen ganger. Og jeg kjenner på takknemlighet til alle de små stjernene – både på himmelen og på jorden – som har brakt gode lyspunkter inn i mitt liv. Jeg håper du også
har noen slike. Jeg vet at noen trenger dem ekstra sterkt disse dagene. Kanskje kan vi også få være slike lyspunkter for noen. Men kanskje er det også sånn, at vi må sette oss stille ned og se litt ekstra etter for å se at de er der. Jeg samler på lyspunkter
og gylne øyeblikk. Nå har jeg fått ganske mange. Og jeg skal ikke kaste et eneste ett. Det eneste stedet de tar plass, er i hjertet. Og der er det alltid plass til et lyspunkt til.
Kvelde 3/10-2015
Med varm hilsen fra Even