Det er blitt 2. juni og sommer i fedrelandet. Kaldt regn pisker mot vinduet, og partytelt og hagemøbler fyker lystig omkring i bygda. Fjellovergangene i Sør-Norge er stengt på grunn av snøstorm. De 4-5 vårkåte
kattene som har smøget seg rundt hushjørnene på Sundby en stund, har også trukket innendørs. Her må tydeligvis kjønnsdriften vike for overlevelsesinstinktet. Det er helt greit. For de hjerteskjærende vrælene
som følger med katter på frierferd, er det godt å slippe noen timer. Jeg lurer på hvem som eier disse pelsdottene, som åpenbart betrakter Sundby Gård som det ideelle sted for kjærlighetsferie. I dag legger regnet
en demper på det meste. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det blåser friskt og det bøtter ned. Og det er meldt flom over store deler av Sørøstlandet. Og jeg sitter og nynner lett desperat på en av favorittsangene
mine:
«Du skal inte tro det blir sommar, i fall inte nån setter fart,
på sommar’n och gjør lite somrigt, då kommer blommorna snart.»
Nå har jo faktisk mange av
blomsten kommet. Noen har til og med gått. Og de har gitt meg mye glede allerede. Buketten med liljekonvall står på bordet. Og rosa jonsokblom langs skog- og veikanter er et fantastisk flott syn. For ikke å snakke om blomstrende hegg,
frukttrær og syrin. Men nå blåser og regner vel det meste av kronblader vekk. Jeg håper regnet gjør godt for åker og eng, skog og mark. Hvis ikke, er dette ganske trøstesløst. Hva er det Øystein Sunde
synger? «Jeg sa en smule, ikke et helt brød! Jeg sa en dråpe, ikke en hel sjø!.» Heldigvis er jeg en typisk innekatt. Litt oppe i åra, og for tiden såpass skrøpelig, at kjønnsdriften heller ikke volder
nevneverdig bry. Selv om jeg fortsatt har en tendens til å bli generelt forelsket om våren. Men denne gamle hankatten er rimelig fornøyd med ei varm stue, en god stol, tilgang på mat og drikke og bittelitegrann kos innimellom. «Hør
hvor det stormer der ute. Her er det fredfullt og tyst.» Omtrent sånn sang vi på bedehuset i min for lengst henrullede barndom. Og en dag som denne får Ellings betraktning ny mening: «Hva i all verden skal man med en leilighet,
hvis man på død og liv må gå ut av den hele tiden?» Det trenger ikke jeg i dag. Og da kan det bare regne. Det er jo også en gyllen anledning til å rydde og pakke ned litt saker til flytteprosessen i sommer.
Nå skal det visst komme litt sommervær utover i uka. Og jeg håper jeg greier å få kroppen og formen litt mer på stell. Det vil gjøre livet lettere både fysisk og psykisk. Men regntunge dager hjelper ikke
på noen av delene. Så jeg drømmer meg tilbake til 25 grader og sol på idylliske Casa Karen i Nord-Italia i mai (bildet). Og vi roper på sommer’n – så kommer’n. Kanskje!
Kvelde 2. juni
2015
Med varm og håpefull hilsen fra Even