Ordene i overskriften er italiensk for avslutningssalme. De er hentet fra et gudstjenesteprogram jeg tok med meg fra en kveldsgudstjeneste i den praktfulle kirken Santa Maria in Trastevere forrige søndag. Det var en rørende opplevelse
å være tilstede, selv om jeg ikke forsto så mye. Men gangen i gudstjenesten er ganske lik vår. Vi har jo også delvis overtatt denne voldsomme prosesjonen og bæringen av Bibelen før evangelielesningen, uten at jeg
har spesielt sans for den. Heldigvis er dette nedtonet til et lite hallelujavers i Lågendalen. Det kan vikarpresten leve med. Men når en er i Roma, gjør en som romerne. Og det var en fantastisk opplevelse å være der igjen. Byen
er et vell av historiske monumenter, praktfulle kirkebygg og trivelige restauranter. Og vi fikk med oss valget og innsettelsen av Italias nye president, Sergio Matarella, mens vi var der. Innsettelsen foregikk rett utenfor hotellet vårt, som lå
ved Parlamentsplassen. Vi måtte bane oss vei mellom pressefolk, demonstranter og 4-5 slags ulikt bevæpnet politi for å komme ut og inn av hotellet. Det satte en ekstra spiss på ferien. Men det var kaldt og en del regn i den evige stad.
Vi kunne vel ikke vente annet i månedsskiftet januar/februar. Men når sola brøt gjennom, varmet den godt. Og det var mye varme i vennskap og kulinariske opplevelser ved kafe- og restaurantbord.
Jeg hadde vel tenkt jeg skulle finne
noen saftige formuleringer fra gamle katolske bannlysingsliturgier i Roma denne gangen. Det var jo noe som i så fall skulle utøses over Jørn Helgelands og Makalausens arme hoder, etter at undertegnede Herrens tjener ble parodiert i årets
Hvarnesrevy. Vår egen kong Sverre ble vel i sin tid lyst i bann, uten at det gjorde nevneverdig inntrykk på ham. «Fra det landet Sverre talte Roma midt imot,» lyder strofen i fedrelandssangen. Nå husker jeg det, fordi det var
noe vi ikke greide å svare på under romjulsquizen på Bjerkely. Hvilke to byer er nevnt i fedrelandssangen? Jammen greide Hvarnes Ungdomslag å arrangere Quiz også, i tillegg til revyen. Hva de får til i den lille bygda. Jeg
har bestemt meg for å la bannlysingen ligge. Men jeg kan ikke love å la være å nevne dette på prekestolen utover våren. Selv om det var en ære å bli parodiert i årets revy. Og det er veldig vanskelig å
komme i bannlysingshumør ved et italiensk restaurantbord. Bruschetta, pasta, filetto og tiramishu ledsaget av vel tilpasset drikke, bringer meg mye nærmere lovsang (canto finale) og salighet enn bannlysing og andre uhumskheter. Så du slipper
unna denne gangen, Jørn. Men jeg fikk kjøpt inn fem nye silkeslips i Roma, som kan lånes ut hvis det blir en neste gang. Å fremstille Even Sundby uten slips i offentlig sammenheng, er jo nærmest en form for naturisme. Jeg har
nok arvet dette etter far. Han tok på seg skjorte og slips før lange underbukser og strømper de siste åra. Det viktigste først! Noen av oss avsluttet festreisen til Roma med vår egen canto finale under varmelampene på
en restaurant ved Pantheon sist tirsdag, med en nydelig lunsj med god vin til. Sånt gir mersmak. Og jeg håper det ikke blir for lenge til neste Romatur.
Jeg kom hjem til Torp via Amsterdam sent tirsdag kveld. Ingen dum rute til og fra den
evige stad. Og det var godt å være hjemme igjen også. Med pilketur til Ramsdalstjønn og festmiddag hos fetter Arne. Og koselige rusleturer til Lågen (bildet) med Tassen. Jeg har vært hundevakt ett døgn i helga. Det
er nok for meg. Men både mann og hund har godt av å komme ut litt. Dagene blir stadig lysere. Det er bare tre uker igjen til våren. Og når både kroppen og sjelen skranter litt, med vondter og tungsinn, gjør det godt å
tenke tilbake til Roma og fram mot våren. Og jammen vanket det et par gode klemmer på Spar i Kvelde i helga (nesten helt frivillige). Livet har mange gyldne øyeblikk. Og jeg prøver å nyte dem og ta vare på dem. Romaturen
bød også på en kveld med operasvisker i en av byens mange kirker. Det også var en fantastisk opplevelse som varmet langt inn i sjelen. Ta vare på livets gyldne øyeblikk. Vi trenger dem.
Kvelde 8/2-2015
Med varm hilsen fra Even. Ciao.