Forrige blogginnlegg handlet om galgenhumor og selvironi, en form for humor jeg har hatt både glede og nytte av i livet. Parodien og karikaturen er andre former for humor. Og når de treffer på kornet, kan de være hylende morsomme.
Men de kan også være både stikkende og sårende. Det har vel en del politikere og andre offentlige personer opplevd opp gjennom historien. Men en merker fort om parodien er vennligsinnet. Overdrive skal den jo. Det ligger i både
parodiens og karikaturens vesen. Og mang en revy, både nasjonalt og lokalt, har hatt stor suksess med glitrende parodier. Det var ikke fritt for at jeg skalv litt i knærne da Østlandsposten kunne melde at latteren runget gjennom salen under
årets lokalrevy i Hvarnes, der damene på Granborg grendehus fikk besøk av Even Sundby i Jørn Helgelands skikkelse. Lørdag var jeg på finalefesten og fikk se nidingsverket. Jeg reiste hjemmefra med skrekkblandet fryd for
å se hva revygruppa Makalausen hadde kokt sammen. Etter at jeg leste Østlandspostens anmeldelse, har jeg forgjeves bladd meg gjennom de nye kirkeliturgiene på leting etter en enkel, men effektiv liturgi for bannlysing. Den finnes åpenbart
ikke. Men jeg skal til Roma til helga. Der har de mer tradisjon for slikt. Og jeg regner med at jeg der kan finne inspirasjon til noe som kan tilpasses lokale forhold i Lågendalen. For noe må jeg jo finne på som tilsvar til Makalausens revynummer.
Det være meg langt i fra å lide i stillhet. Og jeg skal ha flere gudstjenester både i Kvelde og Hvarnes utover vinteren og våren. Så ingen skal føle seg for trygge.
Det ble en flott finalefest på kulturhuset
Bjerkely i Hvarnes. I sin usigelige visdom har de funnet ut at Hvarnes blir kommunens geografiske (og kulturelle) midtpunkt, hvis og når kommunene Lardal og Larvik slås sammen. Det ble da også gjennomgangstonen i revyen, der Hvarnes kommune
ble lansert, med en diger potet og et par grantrær i kommunevåpenet (bildet). Der hadde de også fått med Bjerkely kulturhus og Larviks og Lardals tidligere kommunevåpen. Og noen hadde skutt et lite hull i kommunevåpenet
med rifle. Det skulle illustrere smilehullet Stavern. Og Hvarnes Ungdomslag greide det igjen. De serverte nydelig middag i et fullsatt lokale. Og de serverte en revy som det luktet svidd av. Det ene høydepunktet avløste det andre. Og i år
synes jeg det svinget ekstra av sang- og musikkinnslagene. Vel blåst! Og jeg overlevde både revynummeret og annen offentlig uthenging med god margin. Jørn Helgeland og jentene gjorde en strålende jobb. Og det var en ære og en
glede å få bidra til innholdet i årets revy.
Det eneste jeg har å innvende mot parodien, er at rollefiguren ikke brukte slips. Jeg har ALDRI talt på Granborg uten slips!!! Jeg er ellers veldig åpen på at jeg
setter pris på en god klem. Men jeg hiver meg da ikke over damene slik revynummeret antydet? Eller gjør jeg det? Jeg hadde en litt lei opplevelse på Europris før jul. Jeg så ei jente jeg var sikker på jeg kjente, og gikk
mot henne med åpne armer for å gi henne en klem. Det skapte åpenbart ingen begeistring. Etter som jeg nærmet meg i all min velde, rygget hun forskrekket bakover. Jeg burde jo ha tatt hintet. Men jeg ga meg ikke før hun lett panisk
utbrøt; «Jeg tror ikke jeg kjenner deg.» Da avbrøt jeg endelig angrepet, ba meget om unnskyldning og trakk meg skyndsomt ut av lokalet. Med uforrettet sak på alle måter. Det er mulig parodien har rett. Jeg beklager hvis
noen har følt seg antastet. Noe slikt ble jo også antydet av kveldens konferansier, i hennes gjennomgang av diverse tvilsomme algoritmer. Men jeg kan da ikke slutte å klemme. Det ville blitt et fryktelig trist liv. Men kanskje en smule mer
nennsomhet fra min side er på sin plass.
Finalefesten lørdag var en flott opplevelse. Og jeg ble ikke bare parodiert. Jeg var også en av tre nominerte til årets Makalausenpris. Jeg takker hjertelig for både invitasjon,
nominasjon og alle gode ord som fulgte med. Det ble en særdeles verdig prisvinner, selv om det ikke ble meg. Men det var en ære å bli nominert. Stor takk til Hvarnes Ungdomslag. Dere gjør en strålende jobb. Og til den det måtte
gjelde: Takk for festen. Takk for maten. Takk for blomstene. Takk for dansen. Takk for alle frivillige klemmer. Og beklager sterkt de andre.
Kvelde 26/1-2015
Med varm hilsen og klem fra Even