Overskriften er lånt av Øyvind Thorsen, en av Norges beste kåsører gjennom tidene. Hans elegante lille omskriving av julesangen «En rose er utsprungen» er ganske dekkende for mitt forhold til jul og julefeiring.
I hvert fall deler av den. Det er «mas-delen» av Christmas som stresser meg mest. Og jeg er redd depresjonen har ført til en varig skade på handelsbalansenerven min, hvor nå den måtte sitte. Skaden er særlig merkbar
når jeg nærmer meg et kjøpesenter. Det gjelder hele året, men blir særlig påtrengende nå i dagene før jul. Og våger jeg meg innomhus, kjenner jeg nerveendene vibrere og angsten gripe om seg. Og jeg har
ofte lurt på hvordan det kan ha seg at noe som i utgangspunktet kommer fra himmelen, oppleves som et slikt helvete. Men noen julegaver må jeg kjøpe. Og det har jo også sine gode sider. Det er moro å gi bort noe folk blir glad
for å få. Og det er veldig hyggelig å lese julehilsener og åpne pakker fra familie og gode venner i jula. Men det skaper også litt dårlig samvittighet. Og samvittigheten må ligge veldig nær handelsbalansenerven,
for jeg kjenner at de virker inn på hverandre. Jeg har jo ikke skrevet et julekort på årevis. Jeg kommer liksom aldri i gang. Det jeg får til, er å sende en liten takkehilsen med ønske om god jul på sms første
juledag. Men det er da noe. Og jeg håper ikke folk gir meg helt opp. Det burde vært gjort rent litt i leiligheten også før jul. Mulig jeg får til noe i morgen. Uansett må jeg få ryddet salongbordet så mye at
jeg får lagt på mors broderte juleduk. Den og julekrybben fra Betlehem må være på plass hos meg på julaften.
Julekrybben og figurene var med meg på skolegudstjeneste i Svarstad fredag. Det ble en flott opplevelse.
Eller to. Positive elever og god stemning både på barneskolegudstjeneste og ungdomsskolegudstjeneste. Jeg har ikke hatt skolegudstjeneste siden julen på Stovner i 1996. Så dette var det gøy å være med på. Torsdag
kveld sang vi julen inn i Hem kirke i Lardal. Ei ung jente sang et par julesanger, så klokkeklart og vakkert, at jeg måtte pusse nesa og renske halsen flere ganger før jeg kom i gang med andakten. Etterpå kjørte jeg til Nanset
kirke og fikk med meg julekonserten med Kick og Nanset Tensing. Det er også en fantastisk opplevelse. Så var det julekonsert med Lågabrass i Kvelde kirke og rekefest med gode venner i Oslo forrige helg. Og årlig juletur til gode venner
på Kvås helga før. Med innlagt busstur til Egersund juleby. Og i nyttårshelga blir det hyttetur til Valdres med gode venner. Og det er flere hyggelige samlinger med familie og venner i jula. Det er jo så trivelig å få
være sammen med mennesker en er glad i. Men det er også godt med noen pauser i godstolen helt alene. Heldigvis inneholder julehøytiden begge deler. Og jeg føler meg privilegert.
Så får jeg også være
med å løfte fram «Christ-delen» av Christmas. Det er også et privilegium, enten det er på sykehjemmet, på skolegudstjenester eller på konsert og julegudstjeneste. Og det gjør veldig godt for en kirkelig
løsarbeider med depressive trekk, når noen melder tilbake at en har greid å formidle julens budskap på en positiv måte. Det varmer langt inn i sjelen hos Lågendalens apostel. Jeg lurer på om det er en beskyttet tittel,
eller om jeg kan fortsette å bruke den. Uansett. Det er jul. Bokstavguttene i Kvelde har fått båret batteri og lys langt opp i fjellsida på Jordstøyp – Kveldes stolte fjell på 319 meter. Der står treet (eller
er det masta som er pyntet) og lyser til glede for mange i bygda. Fantastisk. Så ønsker jeg trofaste blogglesere en velsignet jul. Og gir en liten oppfordring til slutt. Unngå julerushet. Gå i kirken hele året.
Kvelde
22/12-2014
Med varm julehilsen fra Even