Mye av min hverdag i juli er konsentrert rundt flåtefisket i Numedalslågen. Når laksen går i garnet og bjellene ringer, blir jo også hverdagen en fest. Dessverre er det alt for sjelden. Men når livet leves ved og
på Lågen, er det også her ideene til bloggen dukker opp. Innimellom blir det litt usikker balansering på tømmerstokker og planker på flåten. En kveld vi holdt på å rette på noe, ble jeg stående
å vippe litt fram og tilbake, veldig nær å stupe i elva, før jeg endelig gjenvant balansen. Nå er det vel også sånn at det siste årets 10-15 kilo ekstra har forskjøvet tyngdepunktet mitt såpass,
at det er en utfordring for meg å komme i både lodd og water. Og følelsen av å miste balansen var ikke behagelig. Jeg husker jeg sa det til min far, da han begynte å bli gammel og ustø, at det er viktig å finne retningen
før en begynner å gå. Det hadde han ikke tid til. Han var litt brå, og han snublet og falt noen ganger. Det spøkes av og til med at Forsvaret i sin tid hadde en instruks for falling på sykkel. Hvis du merket at sykkelen
holdt på å velte, skulle du falle kontrollert mot høyre, mens du ropte tre ganger: Jeg faller. Jeg faller. Jeg faller. Jeg tviler på om jeg hadde vært i stand til å følge noen instruks, om jeg hadde bikket over og
falt i Lågen her om kvelden. Mister en balansen, så mister en balansen. Og kontrollen.
Jeg vet at mange sliter med det rent fysisk. Noe med krystaller, indre øre eller balansenerve som ikke fungerer som det skal. Og
jeg har forstått at det kan være fryktelig ubehagelig. Heldigvis har jeg vært spart for det. Men jeg har hatt min del av sviktende balanse i livet på det psykiske plan. Det er heller ikke behagelig. Jeg er vel i tvil om ordet i overskriften
er noe virkelig ord, eller bare noe jeg har funnet på. Men for meg gir «livsbalanse» uttrykk for noe veldig viktig. Det berører vel noe av den samme tematikken jeg var inne på i forrige blogginnlegg om ankerfeste. Det var mye
som lå bak da depresjonen slo meg ut i 1997. Sikkert litt arv og noen leie barndomsopplevelser. Helt sikkert et kronglete ekteskap og en slitsom skilsmisse. Og helt sikkert noen utfordringer i jobben som vokste meg langt over hodet. Følelsen når
alt begynner å vakle i livet, og en ikke vet verken når en faller eller hvor dypt en faller, unner jeg ingen. Heller ikke opplevelsen av å falle til bunns og oppleve at bunnen ikke var der heller. Det tok år med medisiner og terapi
å få stablet seg noenlunde på beina igjen. Men angsten som melder seg i dag, når det skjer ting som truer livsbalansen, kan også være fryktelig slitsom. Jeg er blitt bedre til å kjenne igjen symptomene. Det er mulig
jeg har utviklet en slags indre jordskjelv- og tsunamivarsler. Og jeg vet litt mer om når jeg må trekke meg tilbake, hvile og forsøke å finne igjen livsbalansen. Det er mulig jeg nå roter meg helt bort i forskjellige metaforer.
Men jeg har vel også en ide om at det er lettere å holde balansen når en er i bevegelse (sykkel, line o.l.). Når da dramatiske hendelser i livet, eller oppsamlede negative erfaringer, får livet til å stoppe opp, er det mye
lettere å miste balansen. Og en blir litt redd for å falle helt til bunns igjen.
Vi er utstyrt med forskjellig evne og styrke til å takle slagene livet gir. Men de fleste bukker under når det bare blir nok. For
å forebygge lite grann, prøver jeg å nyte og samle på livets gylne øyeblikk, for å ha dem som ballast når tunge dager og opplevelser samler seg og truer livsbalansen. Noen gode ord etter gudstjenestene i Stavern
i sommer, gjør veldig godt. En strålende sommerdag med gode venner på Vestfoldskysten. En vakker sommerkveld ved Lågen. I kveld har jeg hatt selskap av både ender og bever. En venn som stiller opp når en trenger hjelp.
En god klem. Et varmt smil. Rørt jordbærsyltetøy. Jeg kjenner jeg blir glad av å tenke på dette. Og jeg tenker at her ligger det mye hjelp til livsbalanse for min del. Fokus på de gode opplevelsene og det jeg mestrer.
Ikke så mye på begrensninger, mismot og depresjon. Men du verden så lett det er å falle, når en kjenner en begynner å vakle. Derfor trenger jeg disse balanseøvelsene med fokus på livets goder og gylne øyeblikk.
Du har sikkert dine. De bidrar definitivt til livsbalansen.
Kvelde 16/7-2014
Med varm og balansert hilsen fra Even