Da sitter jeg her. Ved «mi heimlege strand», og nyter vårsola over Jordstøyp og utsikten mot Lågen. Og kjenner at livet er ganske godt. Med det depressive innslaget livet har ført med seg for min del, trenger jeg en dag eller to med jevne mellomrom, der
det ikke er mennesker, forberedelser eller for mye å tenke på. Det ble ingen slike forrige uke. Det kjente jeg, da jeg seg sammen i godstolen søndag, etter gudstjenesten i Hedrum kirke. Men for en opplevelse det var. Med dåpsfamilier, barnekor, Tårnagenter,
6-åringer og et yrende liv i ei smekkfull kirke. Da er det jo moro å være prest, selv om det tar litt på. Lørdag var det brudeparsamling i Hedrum kirke med gjennomgang av vigselsliturgi, salmer og marsjer. Etterpå var det nydelig lunsj på Volds Minde, der
jeg skulle bidra med kåseri om gleder og utfordringer i samliv og ekteskap. Som om jeg har noe å lære bort der. Jeg har vært prest, toastmaster og forlover i mange brylluper. Og det har gått veldig bra. Men har jeg prøvd meg som kjæreste eller brudgom, har
det som regel endt i katastrofe. Det er jo derfor jeg har endt opp med at kvinnfolk og sjokolade kan jeg ikke ha i huset, men jeg kan kose meg litt med det når jeg er ute. Kanskje hadde jeg noe å bidra med likevel. Det går jo også an å lære noe av et dårlig
eksempel. God kommunikasjon og tydelig kjærlighet er vel noe av det viktigste når to mennesker skal leve sammen. Å få hverandre til å blomstre. Men her er jeg altså bare teoretiker. Selv om jeg innimellom nok savner litt praksis. Dessverre er det blitt sånn,
at min depressive side gjør at jeg ikke orker å ha noen for tett innpå meg. Men altså: Av og til når jeg er ute.
Lørdagen fortsatte med opplegg for Tårnagenter i Hedrum kirke. Kateket og trosopplærer Lasse hadde hånd om dette på en utmerket måte, mens ivrige Tårnagenter utforsket kirken lørdag og var med på gudstjenesten søndag. Der fikk vi også se bilder fra Tårnagentenes
aktiviteter lørdag. Fredag fikk jeg være med på Huset i Larvik, der vi tok imot rundt 40 elever og lærere fra Helsefag på Sandefjord vgs. Og jeg er på mye tryggere grunn når jeg snakker om depresjon, enn når jeg prøver å belære noen om ekteskap og samliv.
Skoleklassene som er innom på Huset får høre litt om Husets aktiviteter og Husets SOS, de får lære litt om «mindfullness», og de får møte et par av oss som har hatt en del psykiske utfordringer i livet. Tilbakemeldingene tyder på at dette gjør inntrykk. Og
om vi bare kunne få noen til å forstå litt mer av psykisk lidelse, gjøre livet litt lettere for noen, kanskje hjelpe noen til å unngå psykisk sykdom selv, eller bli litt bedre på å møte det hos andre, da er det virkelig verdt åpenheten. Selv om det koster
en del hver gang. Det er en ære å få være medarbeider på Huset i denne sammenhengen.
Så ble det både psykisk helse, brudeparsamling, Tårnagentopplegg og en heidundrende gudstjeneste på meg i helga. Flott å være med på, men litt i overkant. Så både godstolen søndag ettermiddag og timene ved Lågen mandag, gjorde veldig godt. Med vakker fuglesang
og strålende ettermiddagssol. Men så var vel lufta litt for kald. Og natta brakte med seg en skikkelig forkjølelse. Dette burde jeg visst. Min gamle far advarte sterkt mot trekk og Henrik Wergeland døde av det, tror jeg. Men det var jo så deilig i sola. Og
uendelig vakkert ved Lågen da sola gikk ned (bildet). Kanskje forkjølelsen ville kommet uansett. Nå må jeg bare få ristet den av meg, så jeg kan nyte nye soldager. Det kommer flere til helga. Fortsatt god vår.
Kvelde 25/3-14
Med varm hilsen fra Even