Jeg er i «Ja vi elsker» - stemning om dagen. Først kom sola i går, selv om det bare var for en dag. Men du verden så deilig den var mens den var framme. Så kom gullet i OL i dag. Ikke bare ett, men to! Tåken
lettet både i Sotsji og i den norske smørebussen. Så nå er det bare å gjøre seg klar til medaljeseremoni og «Ja, vi elsker.» To ganger. Logoen til grunnlovsjubileet er også et fiffig utformet «Ja,
vi elsker». Så det er vel ikke rart at en gammel nasjonalromantiker som undertegnede får godfølelsen. I går øvde vi til festgudstjenesten som skal være i Hedrum kirke søndag. Der blir det historisk «spill»
med både nasjonalt og lokalt innhold. Larvik Kammerkor bidrar med vakker sang. Og forrettende prest er Even Sundby. Jeg har sjelden gledet meg sånn til å preke, som jeg gjør foran søndagens festgudstjeneste. Så er du i
distriktet, er du hjertelig velkommen til vakre Hedrum kirke (bildet) søndag 23/2 kl. 11. Grunnlovsjubileet skal jo også markeres spesielt i alle «valgkirker» landet rundt. De sto sentralt i begivenhetene før eidsvoldsforsamlingen
i 1814, og du har sikkert en slik kirke i din nærhet.
Dagens overskrift er selvsagt hentet fra fedrelandssangen. Ordene kan lede tankene i flere retninger. Senke kan nemlig bety to ting. I sangen er det snakk om saganatten, norgeshistorien,
som stadig lar nye drømmer senkes ned over oss og i oss. «Dare to dream», står det på et skilt i det norskamerikanske hjemkomstsenteret i Moorhead i USA. Der var det knyttet til kopien av et vikingskip som var bygget og seilt
til Norge. Det var èn manns drøm, som han våget å følge. Dette var det vel også som drev de over 800 000 utvandrerne fra Norge til Amerika i hundreåret fra 1825. De våget å drømme. Og de
fulgte drømmen om et bedre liv. Kanskje var det også dette som drev eidsvoldsmennene i 1814. De våget å drømme om et fritt, selvstendig Norge. Det er slike drømmer vi synger om i «Ja, vi elsker». Den gang
så det også ganske mørkt ut. Det gir meg et ørlite håp om at det går an å drømme og å følge drømmene, selv når det ser mørkt ut i livet. Jeg håper jeg aldri mister evnen
og motet til å drømme. Derfor tok jeg med meg et bilde av skiltet fra Moorhead, da jeg var der i 2004. «Dare to dream.» VÅG Å DRØMME.
Men så kan senke også bety en helt annen ting,
som det gjør i uttrykket «senke et skip». Både uviselige mennesker og vonde omstendigheter kan på et øyeblikk senke den flotteste drøm. Noen mennesker synes dessverre å ha både evne og vilje til å
ta motet fra folk, med pessimisme og sårende bemerkninger. Jeg prøver å si til meg selv, at de behøver jeg ikke å høre på. Men det er ikke alltid lett, når depresjonen tar tak og følelsene ligger utenpå.
Der er de jo mye lettere å få ram på. Omstendighetene kan også senke drømmer, som da Tora Berger falt i første utforbakke på fellesstarten i går. Eller når smørebussen har gått filleveien
i tåke og griseføre. Da gjør det ekstra godt når drømmene oppfylles så til de grader som i dagens OL-øvelser. Selv om vi ikke har nordmenn i vår gamle paradegren, titusen meter på skøyter. Men
der hadde vel nederlenderne senket alle våre drømmer uansett. For å hylle danske kommentatorers begeistring for Norge under OL, og kronprins Christian Fredriks genistrek på Eidsvoll i 1814, har jeg i dag justert litt på Norges
nasjonalrett fårikålen, og spist svinikål til middag. Det var dessuten tilbud på svinekoteletter på Spar. De fleste av oss har ikke drømmer på OL-nivå. Men ingen skal få ta fra oss de små og store
drømmene i livet. Jeg vil våge å drømme. Og jeg vil følge noen drømmer. Håper du også har noen, og våger å følge dem.
Kvelde 18/2-2014
Med varm hilsen
fra Even