Jeg hadde store problemer med å lande etter julekonserten med Lågabrass og venner i Kvelde kirke søndag kveld. Jeg var tom for energi og full av inntrykk og gode følelser, etter en kveld med flott sang og musikk og mange hyggelige
kommentarer etterpå. Tusen takk til Lågrabrass som gir oss denne opplevelsen år etter år. Tusen takk til vennene som bidrar med sang, lyd, lys, gløgg, pepperkaker og alt dette som gjør konserten til en strålende
vakker førejulsopplevelse. Tusen takk til Petter prest som har ledet denne konserten så flott i femten år. Og takk for at jeg fikk den ære å overta stafettpinnen, selv om det ble understreket at jeg måtte finne meg
i å hoppe etter Wirkola. Etter femten gode hopp av Wirkola. Nå ble det også antydet at jeg nærmest hadde sittet ved telefonen og ventet på å få spørsmålet om å overta etter Petter. Dette vil jeg
avvise på det sterkeste, selv om jeg innser at jeg nok ikke burde svart ja så fort
. Men det ble jo en god opplevelse denne gangen også.
Jeg fikk god fart i ovarennet, satsen gikk rimelig bra, og jeg føler jo at jeg svever enda. Det er lite som skaper slik oppdrift som et fanfarekorps i storslag og et takknemlig publikum. Takk igjen til Lågabrass og vennene. Og takk for at jeg
får være en av dem. Og tusen takk for gaveeske med mye godt i.
Som du nå kanskje aner, er det ingen trykkfeil i overskriften i dagens blogginnlegg. Det er bare et ord jeg har laget selv. For etter at Airbusen landet på
Gardermoen fredag 29/11, har adventstiden vært en eneste lang advennstid for min del. Det startet med julebrunsj i Nittedal lørdag, som en god venninne fra Libanon-året har invitert til i mange år. Søndag var det adventskaffe
i Oslo, med venner som har vært viktige i livet mitt svært lenge, noen i snart 40 år. Tirsdagen fikk jeg være med som gjest på julebordet i Mental Helse i Stokke, Nøtterøy og Tønsberg. De gjør en strålende
jobb for og med mange som sliter psykisk. Det er vel derfor jeg føler meg så hjemme der. Der vanket det både julemat, flotte gaver og en vakker blomst. For noen var kanskje dette den julefeiringen de fikk. Takk for at jeg fikk være
med. Og takk for jobben dere gjør. Jeg var også invitert til årets julebord på Huset i Larvik. Der kunne jeg ikke være med, men jeg har lyst til å takke dere også, for alt dere gjør og er for oss som har psykiske
utfordringer å streve med. Både nå i adventstiden og gjennom hele året. Og takk for at jeg får være en del av dette arbeidet og fellesskapet. Det første vennskap oppsto, sies det, da ett menneske sa: ”Du også?
Jeg trodde jeg var den eneste.” Dere bidrar virkelig til en god advennstid for mange.
Den andre helga i advent var jeg på juletur til gode venner i Kvås. Det er også en årlig tradisjon med gode opplevelser,
god mat, utveksling av julegaver og hyggelig samvær med gode venner gjennom mange år. Så var det nydelig julelunsj med Larvik-prestene på Farris Bad. Takk for at jeg fikk være med på det, og takk for flott bokgave. Jeg gleder
meg til enda tettere kollegafellesskap på nyåret og ønsker kollegene lykke til med alt viktig og meningsfullt arbeid i og rundt julehøytiden. Og til resten av menigheten gjentar jeg mitt poeng fra julekonserten søndag: ”Unngå
julerushet. Gå i kirken hele året!” Torsdag kveld bød på en fantastisk julekonsert med korene Kick og Nanset Tensing i Kvelde kirke. Så var det lutefisk og rekefest i Oslo i helga. Dette er også et av årets
store høydepunkter, med overnatting, selskap med gode venner og ferske reker fra Flekkerøya. Og nå er det snart julefeiring med kjær familie og gode venner i Kvelde, som også betyr veldig mye for meg. I stua blomstrer svibler,
amaryllis og en vakker asalea, den siste en gave fra min venn i Mental Helse. Et par av sviblene ser ut til å ha snev av genfeil, men det var vel derfor de var så billige. De lukter godt uansett. Og julekrybba i oliventre fra Betlehem er satt fram
(bildet). Der hviler okse og asen, mens de venter på Josef og Maria og tre vise menn som er på vandring gjennom stua på vei til stallen i Betlehem. Hyrdene og sauene står på min egen lille Betlehemsmark på skatollet. De
rykker også fram til stallen julaften. Dette er min enkle måte å markere advent på. Markering av advennstiden har du lest om i resten av dagens blogginnlegg.
Jeg er umåtelig takknemlig for gode venner i livet
mitt. De betyr uendelig mye for meg. Og de har vært der også når depresjonen herjet som verst, og de ikke hørte et pip fra Even Sundby. Likevel var de der. Og de holdt ut. Jeg skulle ønske jeg greide å formidle hvor viktig
og godt det har vært og er. For jeg er fortsatt ikke særlig god på å ta initiativ og holde kontakt. Fortsatt er det mye sosial aktivitet som tapper krefter. Så nå var det veldig godt å lande i godstolen et par dager.
En liten mellomlanding før kåseri på Østre Kvelde Bedehus i morgen kveld og tre gudstjenester i Østre Halsen kirke i julehelgen. Jeg kjenner meg takknemlig og glad for en nydelig advennstid. Jeg håper du også har
noen venner rundt deg som kan gi deg noe av det. Kanskje du også kan bidra til å gi noen en god advennsopplevelse.
Kvelde 17/12-2013
Med varm og vennlig hilsen fra Even