I morgen er det 22. oktober. Da fyller min kjære lillebror Jon Severin 50 år. Det er et poeng at hans fødselsdag kommer så tett på FN-dagen 24/10. For det har slett ikke alltid vært fred i heimen på Sundby.
Barndommens virkelig store opplevelse i så måte, var da jeg hadde fått ertet han opp så ettertrykkelig, at han grep en vedkubbe og kylte den i panna mi med replikken: ”Sånn gå’l det!” Nå må
det også sies, at han var ganske lett å trekke opp. Og det hadde jeg dessverre stor glede av. Vår felles yndlingsforfatter Alistair Mac Lean, beskriver en amerikansk minister med ordene: ”Han hadde et kokepunkt som bare lå en
anelse over frysepunktet.” Som vedkubben, er det ganske treffende. Men forbrødringen på Sundby har definitivt vært mer suksessfull enn i verden for øvrig, og i dag er vi de beste venner. Vi feiret dagen på Hedrum Bygdetun
lørdag med masse god mat (bildet), flotte sanger og taler og mye fest og moro. Alt sammen ytterst fortjent. Gratulerer med dagen, kjære lillebror. Jon Severin – suveren! Håper du lykkes sammen med Roar med Sundby og Tidemansen Begravelsesbyrå.
Dere har mye å gi i møte med mennesker.
Ellers har den siste uka stått i både gledens og sorgens tegn. Forrige søndag hadde jeg en nydelig høsttur på Musekollen i Kvelde. Jeg har hatt flotte
ettermiddager ved Lågen, der jeg har sittet og skrevet på sanger og taler. Torsdag hadde jeg bisettelse i Stavern, og fikk møte en flott familie, og være med å ta avskjed med en hedersmann som var gått bort. Torsdag kveld
var jeg sjåfør og date for en kjær nabo på 80 år, som ville til Re Bibliotek. Der var det forestilling med Gabriel Scott og Fiskeren Markus. En vakker opplevelse. Så var det hyggelig prat med en god kamerat på overnattingsbesøk,
før jeg dro til Huset i Larvik for å være med på ny temadag om psykisk helse med elever fra videregående fredag formiddag. Og så braket det løs med forberedelser og fest i helga. I dag var det veldig godt å
hvile i godstolen.
Onsdag bærer det til Finnøy i Ryfylke. Der skal jeg besøke familie og være med å markere verdensdagen for psykisk helse. De har et årlig arrangement som er et samarbeid mellom Finnøy
kommune, Helselaget og Bondelaget. Det aner meg at bøndene kan trenge litt ekstra trøst og oppmuntring i disse dager, som vi har fått landbruksminister fra Fremskrittspartiet, på jakt etter kommunistiske trekk og elementer i norsk
landbruk. Sylvi Listhaug prøver å spille på oppvekst som odelsjente på Sunnmøre. Så får vi se om det hjelper. Det er vel ingenting som er så krakilsk som en tidligere røyker. Men det kan jo gå
bra. Både landbrukspolitikken og foredraget på Finnøy. Jeg har jo tenkt å spille på det samme som Sylvi Listhaug. Der kommer det også en tidligere odelsgutt for å møte bønder, familie og andre Finnøybuer.
Og jeg kommer med fred. Og med humor og alvor og erfaring og ettertanke. Mer fra livet enn fra landbruket, men også litt derfra. Håper jeg får lagt igjen noe som kan være til glede og oppmuntring for noen.
Når
jeg kommer til Finnøy, har jeg alltid en følelse av å komme ut av tunnelen. Det er slett ingen dum opplevelse for en lett depressiv Even Sundby. Håper jeg greier å formidle litt av den opplevelsen torsdag kveld. Jeg avslutter
dagens blogginnlegg med et lite salmevers vi sang på Høsttakkegudstjenesten i Hvarnes for et par uker siden. Verset er tatt ut av Salmeboka, men det står fortsatt i Sangboken. Vi brukte ofte ”Himmelske Fader” som bordvers når
vi var på Finnøy i barndommen. Det er en nydelig salme. Og andre vers lyder:
”Ramnungar ropar, og du gjev dei mette.
Hungrande hopar til ditt bord vert sette.
Alt gjev du føda, signar landsens grøda.
Sender oss solskin og regn.”
Kanskje det kan gi et lite perspektiv både på livet, landbrukspolitikken og møtet på Finnøy på torsdag. Og jeg sier som Ludvik i Flåklypa, som i dyp beundring av naturens
under utbrøt: ”Gud velsigne Vårherre.”
Kvelde 21/10-2013
Med varm hilsen fra Even