Jeg har bestemt meg for å skrive noen linjer om valget. Det er slett ikke sikkert det er lurt. Og det kan hende jeg aldri skal gjøre det igjen. Det er visst best å unngå temaer som religion og politikk og sex og sånn.
For det blir fort så mye oppstyr. Jeg la ut en liten snutt på Facebook på valgnatta. Det ble det mye greier utav. Mitt anliggende da var å uttrykke glede over måten Erna Solberg og Jens Stoltenberg omtalte hverandre på i
talene på sine respektive valgvaker. Jeg synes både tap og seier i årets stortingsvalg ble taklet på en forbilledlig måte. Og avtroppende og påtroppende statsminister snakket om hverandre med respekt. Slikt utløser
respekt også hos meg. Jeg ble litt mer urolig da Siv Jensen la i vei med sitt ”Morna Jens!”. Noen har hengt seg opp i kjolevalget. Jeg synes formen og tonen i selve talen var mye mer oppsiktsvekkende. Noen har sammenlignet den med en peptalk
i en fotballgarderobe. Det vet jeg lite om, men jeg syntes det ble litt voldsomt. Og jeg tenkte umiddelbart at det er like greit at polet er stengt på valgdager. Og at det er greit å roe seg litt når den politiske hverdagen kommer. Det har
da også skjedd. Og nå skal fire partiledere i gang med å drøfte mulig regjeringsplattform. Og saken, og det nye ordet nå, er at den plattformen vil alle ha et tydelig fotavtrykk på. Det kan bli spennende uker. For ikke
å si år. Og jeg er veldig spent på hva slag regjering vi ender opp med utpå høsten. Uansett har jeg et sterkt ønske om at aktørene behandler hverandre med respekt, slik som Erna og Jens la opp til på valgnatta.
Likevel våger jeg meg på noen ord på rim om de kommende sonderinger. Humor kan også være en smule respektfull.
Det kommer vel egentlig an på om Erna.
Vil ha Vesterålen og Lofoten verna.
For Vesle-Knut sitter på bryggekanten.
Og agner forsiktig med ”støttekontanten”.
Den biter de på, men der oppe vil Trine.
Bare ha fiske med krok, garn og line.
Og kreves det utredning, blir konsekvensen.
At Trine og Knut sier ”Morna Jensen”.
Tilbake sitter den mørkeblå kjerna.
Og Norge regjeres av Siv og Erna.
Beklager. Jeg kunne ikke dy meg. Både karikaturtegnere og politiske humorister
går gylne tider i møte, når de nye politiske hovedaktørene etter hvert kommer på banen. Jeg ser for meg en tegning av ei flis av en Hareide, klemt inne mellom puppene til frodige kolleger i de andre partiene. Den kommer nok.
VG var ikke langt unna i dag. Og det fører tankene over på det jeg egentlig hadde tenkt at bloggen skulle handle om i dag. Jeg har fått et nytt favorittuttrykk: ”Sjenerøse former.” Jeg føler meg mye bedre med sjenerøse
former enn med overvekt og fedme. Men det får jeg skrive mer om neste gang.
Før jeg forlater den politiske arena, muligens for godt, har jeg et lite hjertesukk. Vårt broderfolk i øst har hatt borgerlig regjering
noen år. Der bruker de et ord jeg ikke ønsker meg inn i norsk politisk språkbruk. ”Utenforskapet.” Heldigvis kommer det rød krøllstrek under når jeg skriver det på pc`n. Ordet er visst en fellesbetegnelse
for alle som står utenfor normalt arbeidsliv, av forskjellige årsaker. Jeg tenker at der er det ille nok å være om en ikke i tillegg skal puttes inn i et tydelig merket skap. Vær snill og spar oss for det. I ”Lykkepilen”
står det en liten setning som betydde mye i mitt liv, etter at jeg hadde følt meg som kasteball i hjelpeapparatet en periode. ”For meg er det minst like viktig å bli behandlet med respekt som å bli behandlet med medikamenter.”
Å bli behandlet med respekt. Det ønsket gjelder alt og alle i dette landet vårt, som jeg er så inderlig takknemlig for å få bo i. Utenforskapet kan svenskene beholde. Med respekt å melde.
Kvelde 14/9-2013
Med varm, sjenerøs og respektfull hilsen fra Even