Akkurat nå er ikke livet så verst. Bronkitten har sluppet taket. Amerikagjestene er vel hjemme i Rapid City etter en opplevelsesrik Norgestur. Og to bryllupshelger, der jeg har vært prest og toastmaster, er avviklet med suksess. Men
det ringer fortsatt ingen bjeller for meg på flåtefisket på Sundby. Nå er forresten sesongen slutt. Det ble 11 laks i år, mot 35 i fjor og 51 i 2011. En stusselig sesong. ”Ondt ofte lider den fiskermann,” lyder det
vel i en gammel sangstrofe. Nå lider jeg vel ikke så fryktelig ondt på flåtefisket på Sundby. Men den endeløse ventingen uten et pling i bjellene tar på humøret. For ikke å snakke om alle busker, trær,
blader og kvister som ustanselig finner veien til garnet på Sundbyfisket. Sist uke fikk vi først en diger tømmerstokk i garnet. Så kom ei stor bjørk med grener i alle retninger og satte seg skikkelig fast i garnet under flåten.
I tillegg er det gress og kvister og blader nok til å vinterfore en ganske stor besetning storfe. Men det har vært lite aktivitet i bjellene. Det er i hvert fall ikke vi som truer villaksbestanden i Numedalslågen. Men vi har da fått
noen. Og den siste uka smalt det inn en sværing på over 9 kilo. Da har en litt igjen for all ventingen. Men altså: Det kan ikke være mye vegetasjon igjen nordover langs Lågen, så mye som vi har plukket ut av garna på
Sundbyfisket i sommer. Og bjellene har vært deprimerende stille.
Til gjengjeld fikk jeg bjellet fra meg som toastmaster i to brylluper de siste helgene. Først ute var min eldste nevø med sin kjære forrige helg.
Det ble en flott ettermiddag og kveld med familie og venner i Lakseslottet ved Holmfoss. Og jeg brukte bjella for å signalisere pauser, taler og andre innslag i festen. Jeg fikk til og med litt hjelp. Stemningen var på topp, og flott ungdom i alle
aldere koste seg gjennom hele kvelden. Både brud og brudgom har en fantastisk vennegjeng, og det er en opplevelse å få være en del av noe sånt. Lakseslottet ved Holmfoss dannet en perfekt ramme rundt festlighetene. Det var godt
vi ikke snublet over boaslangen noen hadde slengt fra seg i området lørdag kveld. Det kunne virkelig satt en ekstra spiss på fotograferingen ved Lågen. Nå har brudeparet lagt ut et bilde der både de og forloverne hoppet
noe veldig. Kanskje de så slangen likevel.
Denne helga var jeg prest og toastmaster i enda et bryllup. Da var det sønnen til en fetter på morssiden som giftet seg, en familie som har betydd mye for meg. Vielsen var i
Oddernes kirke i Kristiansand med mye flott sang og musikk. Festen var på Bilbelskolen i Grimstad med over 90 gjester. Og bjella, som jeg fikk i gave fra gode venner da jeg ble ordinert til prest, var igjen i flittig bruk. Selv om det er litt arbeid
med dette, gjør det godt for en gammel skrott å kunne være med å bidra til ungdommelig fest og glede og lykke. Jeg som har et litt anstrengt forhold til ekteskap og samliv for egen del, kan fortsatt glede meg veldig over ungdom som
ønsker å satse på kjærligheten og på livet sammen. Klokkene ringer for dem. Det er flott å oppleve, når ikke bjellene har ringt noe særlig på flåtefisket i sommer. Og litt av bryllupsgleden drypper
også på presten og toastmasteren. Jeg ønsker augustbrudeparene mine lykke til i livet sammen. Den lykkeønskningen kan forresten også gå til dere som lever sammen år etter år og prøver å ta vare
på ekteskap, familie og kjærlighet. Ta vare på hverandre om dere kan. Vi er slett ikke alle som har lykkes med det.
Så gleder jeg meg over vakre sommerkjoler med ditto innhold, varme smil, oppmuntrende ord og gode
klemmer som innimellom tilfaller en biperson i bryllupsfestens randsone. Det er også til i bli glad av, selv om verken klokkene eller bjellene ringer for meg for tiden. Jeg gleder meg over bryllupsgleden. Dagens bilde er litt av bordpynten fra bryllupsfesten
i helga. Jeg har ikke knabbet brudebuketten. Og jammen ringte bjellene på flåtefisket på Sundby også et par ganger siste uka. Noen ganger får en faktisk betalt for å være tålmodig. Og da er det morosamt å
leve.
Kvelde 12/8-2013
Med varm hilsen fra Even