Overskriften på dagens blogginnlegg er en boktittel, begått av Asle Finnseth for noen år siden. Jeg tror boken var et forsøk på et oppgjør med forbrukersamfunnet og et ditto forsøk på å peke på
gleden andre steder. Spørsmålstegnet er mitt. Det skyldes delvis en litt anstrengt økonomi. Litt mer penger hadde nok ryddet unna noen bekymringer for min del. De som sier at penger ikke betyr noe har som regel nok av dem. Og jeg synes
det er like festlig hver gang, når folk som er stinne av gryn, får seg til å si at penger ikke betyr noe. Selvfølgelig ikke! Men jeg skulle gjerne hatt litt flere av dem. Selv om jeg ikke er sikker på at jeg hadde blitt så
mye gladere. Bare litt mindre bekymret.
Den andre grunnen til spørsmålstegnet i overskriften, er at gleden ble så ekstremt påtagelig for meg i Kvelde kirke i formiddag. Kanskje ikke gleden er et annet sted. Kanskje
den er her. Jeg sitter og skriver på flåtefisket på Sundby. Det driver sakte fram og tilbake i evja i Lågen. Det er sommer, det er sol og det er søndag. Det ringer fortsatt ingen bjeller her. Men vannstanden er ad nedadgående.
Og sola stråler fra en nesten skyfri himmel. Livet er ganske godt. Og gleden sitter i fra dagens gudstjeneste i Kvelde kirke. Det sto en buss utenfor kirken da jeg kom bort. Og jeg lurte på hva slags turister som hadde forvillet seg inn i Kvelde
kirke en søndag formiddag i juli. Så var det altså en busslast med ledere og deltagere fra sommerleir på Solåsen leirsted. Og for en fantastisk gjeng. Mange av dem var vel det vi kaller psykisk utviklingshemmede, hvis det heter
det lenger. Og gjestene satte et aldeles nydelig preg på gudstjenesten. Medarbeiderne i Kvelde kirke tok hensyn til gjestene både i preken, salmevalg, musikk, lesninger og i alt som skjedde. Det var enkelt. Det var varmt. Og det var nært.
Og det var til å bli glad av. Leirkoret fra Solåsen hadde to sangavdelinger. Jeg nynnet med på de kjære, kjente sangene, når jeg ikke svelget, snufset og tørket tårer. Gledestårer. Sangerne ble akkompagnert
(hvis det er sånn det skrives) på flygel og blokkfløyte. En del av deltagerne vekslet på å dirrigere. Og de la for dagen en innsats og en begeistring som fikk Maestro på NRK til å blekne. Det var til å bli glad
av.
Det var liv og røre under ofring og altergang. Og ring etter ring fyltes rundt alteret i Kvelde kirke under nattverden. Og gleden ble enda sterkere og dypere. Jeg har skrevet en liten salme, som jeg gleder meg til å høre
fremført utpå høsten. Refrenget lyder:
”Heldigvis er nåden større, enn mange av forvalterne tror.
Plassen i Gud Faders nærhet, er hjertevarm og god og stor.
Ikke i det gode selskap, men likevel
ved nådens bord.”
Den opplevelsen ga dyp og sterk glede i Kvelde kirke i formiddag. Og nå sitter jeg alene ved Lågen. På Lågen, faktisk. Og jeg lar sola varme utenpå og gleden varme inni. I dag er ikke gleden
et annet sted. Den er her. Og den gjør uendelig godt. Det er ikke sikkert den er her i morgen. Jeg har vel erfart at lykken kommer i øyeblikk. Derfor ble det så viktig for meg å dele denne gleden med deg nå. Jeg illustrerer
den med et sommerbilde fra Lågen. Det er også til å bli glad av.
Kvelde 7/7-2013
Med varm og glad hilsen fra Even