Det har vært en særdeles våt forsommer. Jeg antydet vel i et tidligere blogginnlegg, at regn og flom og elendighet dro tankene i retning av Noah og arken. Vi er vel neppe der enda. Men innimellom lurer jeg på om regnet snart
vil gi seg. I dag har det bøttet ned igjen. Og øsregnet skaper bekker som graver ut både veier og jorder. Det mest stusselige for oss om dagen er ny flom i Lågen. Jeg tok bilde i Kjærrafossen under konserten med Rita Eriksen
torsdag kveld. Konserten var en fantastisk opplevelse. Det var oppholdsvær, mildt i lufta, vakker musikk og fantastisk stemning i Kjærra. Men lydmannen hadde av og til problemer med å overdøve fosseduren. Vi så og hørte
at Lågen var i vekst – brun og stor. Og vi visste at disse vannmassene var på vei sørover mot Kvelde og Sundby. Sant nok. Vannstanden i Lågen steg en meter på et døgn, og fortsatte å stige. Vannføringen
i Holmfoss passerte 400 kubikkmeter pr sekund. Dermed ryker starten på sesongen med flåtefiske etter laks for vår del. Akkurat som i fjor og i forfjor. Og vi som hadde kjøpt og montert nytt garn på flåten og gjort alt klart
til starten 1/7. Vi har gledet oss til årets sesong og til godt laksefiske med nye garn. Nå vet vi ikke når vi kommer i gang. Og det fortsetter å øse ned. Ei bedre værmelding for neste uke, gir et ørlite håp
om at vi kan prøve oss om en ukes tid. Sommerens første laksemiddag med fersk villaks fra Lågen, nypoteter, agurksalat og remulade er jo absolutt et av årets høydepunkter. Gjerne med jordbær og fløte til dessert.
Jeg kjenner at jeg får vann i munnen av å skrive om det. Mye bedre å ha vannet der enn over alt ellers. Øsregnet blir jeg bare våt og gretten av.
Ikke er det bra for bøndene, heller. Våronna
gikk bokstavelig talt i vasken for mange. Og en del av kornåkrene minner mer om rismarker. Erteåkeren ved kirken har en liten innsjø på midten. Risdyrking der ville kanskje gi muligheter til å høste en slags kinesisk wokblanding
utpå sommeren. Bøndene taper masse penger. Og mye nedlagt arbeid er forgjeves. Vårt problem med forsinket sesongstart for laksefisket blir en dråpe i denne sammenheng. Men jeg synes det er litt stusselig likevel. Og jeg er så
inderlig lei av regnet. Og ved siden av sangstrofen i overskriften, nynner jeg litt fortvilet på Øystein Sundes lille perle, som handler blant annet om Noah.
”Jeg sa en smule, ikke et helt brød.
Jeg ba
om litt vann på åker’n, ikke en hel sjø.
Forsøk et skritt av gangen, ikke en hel pas de deux.
Jeg sa en smule, ikke et helt brød!”
Sola skal visst titte fram etter hvert. Og er
vi heldige akkurat i overgangen mellom regn og sol, kan vi se praktfulle regnbuer. Fra Vårherres side var regnbuen i utgangspunktet et løfte om godvær. Selv om den enden der skatten skal ligge, aldri lar seg finne. Kanskje nettopp regnbuen
er skatten. Den og andre flotte fenomener og opplevelser i naturen. De vakre fargene kommer fram når sollyset brytes i regndråpene. Noen ganger er det sånn ellers i livet også. Når lyset fra vennskap, varme smil og gode opplevelser
brytes i tårene fra tunge dager, smerte, sykdom og fortvilelse. Da kan en av og til føle regnbuen spenne seg over liv og hverdag. Det kan være ganske vakkert. Og da kan det kanskje skje at vi oppdager skatten der vi er.
Kvelde 29/6-2013
Med varm og håpefull hilsen fra Even