Det går på livet løs. Ikke mitt akkurat nå, heldigvis. Selv om jeg i dag kjenner meg sliten og tom. Jeg blir litt sånn når det blir for mye å tenke på. Og de siste par ukene har det nok vært litt
for mye på programmet. Jeg har skrevet taler og sanger, vært på vennebesøk, i konfirmasjon, planlagt bryllup og hatt begravelse. Både møtene med venner og de forskjellige oppdragene gir også mye. Gode samvær,
opplevelser og tilbakemeldinger gjør veldig godt. Men noen ganger blir det litt for mye på en gang. Og ting vokser meg litt over hodet. Da kjenner Even seg sliten. Og da blir det lenge mellom blogginnleggene, sånn som nå.
Men som en venn sa til meg sist høst. Det skal mye til for å ha det verst. Og jeg innser jo i lyse øyeblikk, at her når jeg ikke helt opp, verken i nasjonal eller global målestokk. Men selv vi som ikke har det verst, kan
ha tunge dager. Og jeg holder fast ved formuleringen min i Lykkepilen: ”For meg er det minst like viktig å bli behandlet med respekt, som å bli behandlet med medikamenter.” Der har jeg hatt veldig ulike erfaringer, både i møte
med enkeltmennesker og forskjellige behandlingstilbud. Men nå er det faktisk ikke min egen svært varierende psyke som opptar meg mest. For noen er livet så tungt at det nesten ikke er til å holde ut. Når fysisk og psykisk sykdom
tærer på både en selv og ens nærmeste. Og bedringens vei er fryktelig lang og tung. Kanskje det ikke en gang er mulig å se den. Kanskje den ikke finnes. Mine varmeste tanker går til deg og dere som opplever livet sånn.
Håper det finnes en vei ut av uføret, en vei tilbake til det gode liv for deg og dine.
Helsevesen, skolemedisin, alternativ medisin, psykiatri, ulike tilbud og metoder og selvhjelpstilbud både i bøker og på
nettet vil hjelpe oss med det. Men noen blir så fryktelig ivrige, og tror de har funnet det eneste saliggjørende. Det er slett ikke alltid de lykkes. Dette krever masse kunnskap. Men også en god porsjon ydmykhet og respekt. Både i
forhold til mennesker som sliter og i forhold til ulike behandlingsformer. Det sto en nydelig setning på Facebook her om dagen: ”Folk som tror de alltid har rett, virker utrolig irriterende på oss som har det.” Fantastisk humor. Men
også litt alvor i flere retninger. Noen ganger har jeg både tenkt og sagt. Vårherre fri og bevare meg vel for ildsjeler. Ikke de som holder samfunnet i gang med masse frivillig innsats. Men de som tror de har funnet løsningen for alt
og alle. Og som for enhver pris og til enhver tid vil prakke den på alt og alle. Overkjøring er sjelden noen god løsning på problemene langs veien. I en verden med mange slags behandlingstilbud for mange ulike lidelser, er det ikke
sikkert noen forvalter hele sannheten. I hvert fall ikke innenfor psykiatrien og tilliggende områder.
I min for lengst henrullede ungdom møtte jeg en del utgaver av svært påtrengende helbredelsespredikanter. Nå
prøver jeg å unngå slike. I sine mest ytterliggående utgaver, forkynner de at Gud vil helbrede alt, bare du har nok tro. Så fikk de som ikke opplevde helbredelse fra sykdom, enda en byrde å bære i livet. De hadde
ikke nok tro. Her tenker jeg at helbredelsespredikanter av ulike avskygninger må trå veldig varsomt. Det gjelder også innenfor medisinens verden, både skolemedisin og alternativ medisin. Pass på at de som sliter ikke får
enda mer å slite med, fordi de blir sittende med ansvaret for en behandling som ikke virker.
Jeg sitter ved Lågen og skriver og drømmer om det gode liv. Og jeg opplever det faktisk her en stakket stund. Illustrasjonsbildet
i dag er et vakkert speilbilde i Lågen. Her er plassen min for både ettertanke, avkobling, skriving og inspirasjon. Her finner jeg hvile og overskudd når livet innimellom oppleves tungt. Jeg håper du finner din vei tilbake til det gode
liv.
Kvelde 6/6-2013
Med varm hilsen fra Even