Dagbokblader

Hurra for 17.mai. For friheten. For freden. For demokratiet. For Norge. Jeg skal feire nasjonaldagen i Kvelde i morgen, for første gang på veldig mange år. De siste seks åra har jeg vært på jobb på Stokke Bygdetun 17.mai. Det har også vært fest – bevares. Med mange tusen festkledde mennesker samlet i Bokemoa og på Bygdetunet. Og sist uke hadde jeg et lite comeback der borte. Først med femteklassingene i Den Kulturelle skolesekken, så med feiringen av Stokke Bygdekvinnelag sitt 80-års jubileum. Bunadskledde bygdekvinner feiret seg selv, og jeg var så heldig å få være med blant de inviterte gjestene. Et par vers av jubileumssangen skrevet av undertegnede får du her (Mel: Napoleon med sin hær):

Og bondekvinnelag ble til bygdekvinnelag.

En åttiårig dame vi feirer her i dag.

Og Stokkes bygdekvinner. De er en sikker vinner.

Når saken gjelde bygda og mat av alle slag.

Slik viser dere barna hva bønder gjorde før.

Bevarer tradisjoner i alt som dere gjør.

Men dere har og vyer, og bygdeliv fornyer.

En livsfrisk åttiåring som står på og som tør.

Gratulerer med jubileet, både i Stokke og i Vestfold. Både bygdekvinnene og skolebarna er viktige for å ta vare på bygdenes tradisjoner, historie og fremtid. Og det er flott å få være en del av dette.

Men ingenting er som en festpyntet hjembygd 17. mai. Bunadsskjorta og strømpene er forsiktig vasket i Milo. Skjorta må strykes i dag. Og jeg gleder meg til å ta på Vestfoldbunaden i morgen, selv om det er litt hameras. Det tar ennå en times tid å få den på seg. Og så får jeg jo ikke gått på do (bommelom) uten å ta av meg hele greia igjen. Så her må dagen planlegges nøye. Men akkurat nå gleder jeg meg over årets første konvallbukett, som sprer duft i hele leiligheten. Og årets første laks er tatt i Holmfoss og Åbyfoss. Jeg har akkurat vært ved Lågen og sjekket flåtefisket vårt. Det må gjetes nøye i en stadig skiftende vannstand, så det ikke blir liggende på land. De kulturhistoriske fiskene slipper ikke til før i juli. Da blir det laks i bloggen, håper jeg. Men nå var det vel egentlig vår og 17.mai det handlet om. Korpsene landet rundt har pusset formen og instrumentene. Mange sliter med rekrutteringen. Jeg håper ikke korpsene blir borte. De har en viktig rolle i feiringen av Nasjonaldagen. Selv om en av de norskamerikanske ungdommene i TV-programmet ”Alt for Norge”, var litt undrende til nordmenns måte å kurere hangover på, grytidlig 17.mai: SALUTT OG HORNMUSIKK?? Det var tydelig at han hadde hatt en rangel 16.mai, og hornmusikken virket noe voldsom dagen derpå. Men den hører med i feiringen. Nå feirer vi ikke 17.mai til minne om at Jesus var russ, som en ungdom foreslo. Det er grunnloven, freden og friheten som feires. Og jeg kjenner meg inderlig takknemlig for å bo i dette landet, selv om brødhyllene er tomme og bøndene er på krigsstien. Vil vi ha norsk mat, må vi betale for den. Det håper jeg noen sier noe om i 17.mai talene i år. Hvis du vil lese mer 17.mai-stoff fra Even Sundby, ligger appellen jeg holdt ved Kvelde kirke i 2008 på siden "Litt av hvert".

Så regner jeg med at den fryktelige terroren og tragedien den 22.juli i fjor også vil bli nevnt i en del taler. Det ufattelige som skjedde på Utøya og i Oslo, vil gjøre ekstra vondt for mange denne dagen. Mine tanker går til dere som sliter på 17.mai, på grunn av denne eller andre tragedier som har rammet i livet. Jeg håper du likevel får kjenne et streif av glede på Nasjonaldagen i år. Jeg får feire dagen med familie og bygdefolk i Kvelde. Så bærer det til Oslo på kvelden med rømmegrøt og spekemat i selskap med gode venner der. En del av dem fikk jeg være sammen med på hyttetur ved Strømstad sist helg. Fantastisk avkobling i hyggelig selskap. Familien, vennene, hjembygda, våren og landet gjør meg takknemlig og glad denne dagen. Og jeg gjentar noe jeg har skrevet før: Selv om jeg ikke har så mye penger, er jeg ufattelig rik. Et par strofer av Nordahl Grieg får avrunde bloggen i dag.

”Det fødtes i oss en visshet:

Frihet og liv et ett,

så enkelt, så uunnværlig

som menneskets åndedrett.”

”Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen –

som om vi bar et barn

varsomt på armen!”

Gratulerer med dagen!

Kvelde 16/5-2012.

Varm hilsen fra Even

Jeg fikk være med på markeringen av 8. mai – frigjøringsdagen – ved Hans Holmens mektige monument over falne fra Hedrum under andre verdenskrig. Det er vakkert plassert i en liten park midt i Kvelde sentrum. Lågabrass spilte og Eigil Wessel holdt en sterk og innholdsrik tale og la ned blomster ved monumentet. Tidligere på dagen samlet vi rundt 50 elever fra Melsomvik skole rundt flaggstanga på Stokke Bygdetun og sang fedrelandssangen. Det ble en flott avslutning på en spennende dag med lokalhistorie for femteklassingene i Stokke i regi av Den Kulturelle Skolesekken. Der fikk jeg være med å formidle lokal landbruks- og vintersportshistorie fra Museumslåven på Stokke Bygdetun. Og vi fikk sammen markere frigjøringsdagen, både i Stokke og i Kvelde. Og i går døde Gunnar Sønsteby. Hans bortgang blir omtalt med sorg og dyp respekt og takknemlighet for hans innsats for Norge både i og etter krigen. Han lærte oss noe om frihetens pris og om viktigheten av fortsatt å kjempe for frihet, fred og demokrati.

Så slo det meg igjen, da vi sang ”Ja vi elsker” både i Stokke og i Kvelde. Når vi synger om ”Den saganatt som senker drømmer på vår jord,” tenker jeg at uttrykket ”senke drømmer” kan bety to ting. Den egentlige betydningen er vel at saganatten, vår norske historie, gir oss positive drømmer for vårt liv og vårt land, også for fremtiden. Vi drømmer om det gode liv for oss selv, vår familie, vårt land og vår verden. De gode drømmene gir håp både for liv og fremtid. Og de drømmene må ingen få ta fra oss. Men ordet senke kan også bety ”å skyte i senk.” Og det slår meg hvor lett det er å senke en drøm eller en ide ved en negativ kommentar eller en likegyldig holdning. Den måten å senke drømmer på, trenger vi svært lite av. Det er mulig vi trenger en korrigering av og til, når drømmene våre tar helt av. Men mest av alt trenger vi heiarop og oppmuntrende ord. For det er gjennom oppfylte drømmer og gode ideer ny fremtid og ny historie skapes. Nye saganetter som senker stadig nye drømmer til stadig nye generasjoner på vår jord. På Hjemkomstsenteret i Moorhead i Minnesota henger et lite skilt med påskriften ”Dare to dream” – Våg å drømme! Det trengte de over 800 000 nordmenn som fulgte drømmene sine og satte kursen mot Amerika. Kanskje du og jeg trenger den oppmuntringen i dag. Spesielt når noen av drømmene går i vasken, på grunn av egne små og store tragedier eller andres sårende kommentarer. Frigjøringsdagen skal hjelpe oss til aldri å gi opp drømmen, uansett hvor mørkt det ser ut. Lykke til med drømmene i ditt liv. Jeg kommer nok til å dele noen av mine i bloggen framover.

Sist helg fikk jeg også være med i konfirmasjon på min kjære Finnøy. En flott tur over Haukeli i strålende vintervær med masse snø i fjellet endte i fine vårdager på denne perlen i Boknafjorden i Rogaland. Vel luktet det sterkt av kumøkk øst for vannskillet, og like sterkt av sauehevd på vestsiden. Og de nye gjødselsprederne med sine slangearmer, ser ut som noe Jules Verne kunne hatt mareritt om. Men det lukter like herlig. Og det er også et sikkert vårtegn. Og på Finnøy var det fisketur på fjorden, hundrevis av lam på engene, hyggelig selskap med familie og flotte naturopplevelser. Noe av dette kan du få del i på sidene ”Bilder2012”og ”Evens Finnøy”. Det er lite som kan skape drømmer i mitt liv som å sitte og se ut over Boknafjorden fra Finnøy – eller Lågen her hjemme i Kvelde. Og det er lite som kan oppfylle drømmene, som fire flotte sei på harpa i Boknafjorden eller laksen og solnedgangen ved Lågen. Det er fint å kunne dele drømmene sine med noen. Bare pass deg for mennesker som ynder å senke dem. Våg å drømme!

Kvelde 11/5-2012

Varm hilsen fra Even

Jeg velger meg april, skrev Bjørnson en gang. Det hang vel sammen med de enorme skiftene i naturen som våren bringer med seg. Ikke ulikt Bjørnsons eget sinn. Jeg legger ut noen typiske aprilbilder på en egen side med bilder fra dette året. Så slipper du å bla gjennom hele albumet når du vil se noen nyere bilder. Der kommer det et par bilder tatt med to dagers mellomrom i midten av april. På det ene er det sol og blått hav så langt du ser. På det andre ser du nesten ingenting, på grunn av store, tunge snøfiller. Det er april. Måneden startet med flotte skiturer og strålende sol på Vaset i Valdres. Senere ble det noen flotte skogsturer i vakker Vestfoldnatur, som er behørig dokumentert både på hjemmeside og i Østlandsposten. Jeg hadde også en kjempehyggelig helgetur til gode venner i Kvås i Lyngdal. Fellesskap med venner gjør veldig godt. Og det absolutte høydepunktet var da jeg fikk holde deres lille barnebarn på en måned en liten stund. Det gjorde godt langt inn i sjelen, og sterkere fokus på livet kan jeg ikke forestille meg. Så ble måneden avsluttet med trivelig grillkveld ved Lågen, sammen med familie og venner her i Kvelde. Vårblomster, fuglesang og grønnende trær har jeg skrevet om tidligere. Det er også april. Og 1. mai i Vestfold er en varm forsommerdag med strålende sol fra skyfri himmel. Og ellers en viktig dag for mange.

Det jeg forsøker nå, er å fokusere på den lille roseknoppen. På gledene og lyspunktene i livet. I mørket er alle dager grå, filosoferte jeg meg fram til da depresjonen herjet som verst. Nå er de fleste dagene lyse. I hvert fall utvortes. Og når lyspunktene tar skikkelig tak, skaper de lys og varme helt inn i sjelen. De behøver ikke være så veldig store. Men de er gode, og vel verd å ta vare på. Og vi trenger dem så inderlig, enten hverdagen formørkes av pågående rettssak eller andre ting som gjør livet tungt å leve.

Jeg velger meg april. Og når mai begynner så strålende som den har gjort nå, velger jeg den også. Heldigvis er det lenge til november. Og jeg velger å fokusere på lyspunktene i livet. Noen ganger greier jeg det, til og med. Jeg ønsker deg en fortsatt god vår – og mange store og små lyspunkter i ditt liv.

Kvelde 1/5-2012

Varm hilsen fra Even