En dag vi satt ved kjøkkenbordet og så utover en speilblank Sykkylvsfjord, der fjellene raget mot himmelen og laget mektige bilder av seg selv i fjorden, utbrøt onkel Pål: ”Lykken er der jeg er.” Uheldigvis ble
litt for mye av trykket lagt på jeg, og han fikk litt pepper for det i all vennskaplighet. Men poenget bruker jeg nesten hver gang jeg er ute og kåserer. Det er noe med å være tilfreds og glad der en er. Og utsikten over Sykkylvsfjorden
og innsikten og gjestfriheten i hjemmet hos Agnes og Pål, har gitt meg mange lykkelige stunder i livet. Fra jeg bodde der i fire uker mens jeg var vikarprest i Sykkylven sommeren 1985, har hjemmet og stedet betydd noe helt spesielt for meg. Og jeg har
fått være på besøk hos dem et par ganger i året de senere åra. Ikke som gjest, men hjemme! Det er jeg umåtelig takknemlig for. Og Sykkylsvnaturen, som i all sin velde befinner seg rett utenfor deres vinduer og veranda,
har gjort inntrykk på meg mange ganger. Vil du lese mer, kan du klikke deg ned til minneordene om onkel Pål. Men da må du være forberedt på litt åndelig påfyll. Tro og misjon har alltid hatt en viktig plass i livet
deres. Naturen kan du nyte på bildene. Det ligger flere bilder fra Sykkylven andre steder på hjemmesiden. Her har jeg fått inntrykk som vil følge meg bestandig. I 1985 fikk jeg også kjøpe min første stressless fra
lagerutsalget på Ekornes. Den hadde både far og jeg glede av i mange år. Jeg leste boka om Jens Ekornes igjen da jeg var i Sykkylven sist. Jens og Petrine var gode venner med Agnes og Pål. Så her har historien innslag av både
møbler, misjon og mektig natur. Nyt bildene.