Jeg har noen små kåserier nå i førejulstida. Der deler jeg noen lyspunkter fra eget liv og håper på den måten å bidra til at andre også greier å fokusere på lyspunktene i sin hverdag.
Vi trenger dem nå i mørketida. Mange opplever også at det indre mørket blir tyngre når det drar seg mot jul, og alle synger om hvor glad de er. Da blir de små lyspunktene ekstra viktige.
Jeg har sjelden
opplevd en slik start på adventstida som i år. Jeg har vært på besøk hos gode venner på Sørlandet i helga. Lørdag fikk jeg være med på ”Reisen til Betlehem” i regi av Lyngdal Misjonskirke.
Det ble en sterk og god opplevelse. Jeg småsnufset meg gjennom en drøy halvannen times Betlehemsvandring på vinterfrosne jorder i Lyngdal. Litt fordi det var surt og kaldt. Men mest fordi det var dypt rørende å gå der
i stillhet og høre og se julebudskapet bli fremført av små og store skuespillere fra Misjonskirken. Det var hyrder og vismenn og romerske soldater og snekkere og engler i skjønn forening. Det var brennende fakler og bål, flott
lyssetting av ulike episoder i fortellingen og sterkt julebudskap i ord og toner. Så nær har jeg aldri vært hendelsene i juleevangeliet. Kanskje bortsett fra da jeg sto og leste juleevangeliet for norske soldater ved fødselskirken
i Betlehem i desember 1995. Men følelsene ble like sterke i Lyngdal i 2012. De sterkeste øyeblikkene for min del, var da 200 deltagere ble ført gjennom byporten i Jerusalem og Betlehem, og da vi sto sammen med hyrdene på Betlehemsmarken
og en flokk hvitkledde engler åpenbarte seg, mens ”Deilig er jorden” runget over jordene i Lyngdal. 200 deltagere gikk vandringen i stillhet. 12 fakkelbærere ledet flokken bedre enn veldresserte fårehunder. Og det ene oppbyggelige
høydepunktet avløste det andre. Dette var sterke saker. Og når årets Betlehemsreise er avsluttet, har rundt 10 000 mennesker opplevd dette fantastiske julespillet de siste åra. Stor honnør og varm takk til Lyngdal
Misjonskirke for en nydelig adventsopplevelse.
Helga fortsatte i hyggelig selskap med gode venner. Markus er ikke bare en evangelist, men en flott gutt jeg er litt grandonkel til. Jeg fikk holde vidunderet på 8 måneder litegrann,
åpenbart til større glede for meg enn for han. Men han gråt ikke. Og det er da noe. Flott opplevelse det også. Og rundt julaften blir jeg grandonkel på Sundby også. Neida. Dette er ikke uttrykk for noen religiøs
psykose. Det skjer på ordentlig. Og jeg gleder meg stort. I Kvås nøt vi en nydelig julemiddag på Kvåstunet søndag før vi var på lysmesse i Kvås kirke. Med lesninger etter engelsk tradisjon og flotte
julesanger mellom lesningene, understreket det Betlehemsvandringen lørdag på en sterk og god måte. Bedre start på adventstida kunne jeg ikke få. Og jeg kjørte glad og takknemlig hjem til Kvelde på mandag, med
julegaver og hjemmelaget bringebærsyltetøy i bagasjen. Her har jeg fyrt i ovnen, tent stearinlys og er klar til å hente fram julekrybba jeg kjøpte i Betlehem. Adventsstaken er på plass, og nå starter Betlehemsvandringen
i Evens stue. Josef og Maria står på kjøkkenet. De vise menn er plassert i gangen. Hyrdene vokter sin hjord i stuevinduet. Og okse og asen ligger og koser seg i stallen. De sentrale figurene flytter jeg litt hver dag i adventstida, til de
ender opp i og rundt stallen på julaften. Det er min lille adventsmarkering. Lykke til med din. God førejulstid.
Kvelde 4/12-2012
Med varm hilsen fra Even