De som nå forventer et seriøst blogginnlegg med depressive trekk og en smule galgenhumor, slik de fleste av bidragene i denne bloggen fremstår, kan like gjerne slutte å lese med en gang. Eller hoppe til slutten av dagens blogginnlegg.
For her kommer det først litt crazy humor av godt, gammeldags merke. Det er Tines fremstøt i produksjon, reklame og salg av sin nye smøremyke brunost som har utløst dette. For det må da være prim!!?? Vi som har
levd noen år husker trioen KLM sin elleville humor. Herrene Kirkvaag, Lystad og Mjøen (KLM) vil mange huske som brødrene Gaus, Roms og Brummund Dal, stadig på jakt etter noe spennende. Det som Tine-reklamen hentet frem igjen hos meg,
var KLM’s oppdagelse eller avsløring av Sfinxens gåte. Og det geniale i denne humoren, er at Sfinxsens gåte er et spørsmål, ingen svar. Selv om trioen prøver seg på en halsbrekkende rekke med til dels logisk
sammenhengende kommentarer for å gi svaret. Sfinxens gåte lyder: «Hva er det som er mykt og brunt og har fire ben?» Følgende dialog siteres etter hukommelsen:
- Hva
er det som er mykt og brunt og har fire ben?
- En gudbrandsdalshest.
- Nei!
-
En gudbrandsdalsost?
- Den har ikke fire ben!
- En gudbrandsdalsost som står på et bord?
-
Den er ikke myk!
- PRIM??
Jeg husker ikke resten av den halsbrekkende dialogen. Men det siste svaret på Sfinxens gåte, var det jeg hadde lyst til å rope ut da jeg så
Tines reklame for smøremyk brunost: PRIM!!!
Jaja. Ungene får vel ikke lov til å spise det, heller. Selv om brunostforbudet i barnehagene i Horten også ble noe oppmyket, for å si det sånn. Det
er for mye sukker i brunosten må vite. Det er vel derfor den er så god. Akkurat som med fløtens kulinariske bidrag i sauser og supper. Nå har jeg en såpass uregjerlig kroppsstørrelse, at jeg neppe er kvalifisert til å
gi folk råd om sunn mat. Men jeg tenker at det må da kunne gå an å spise litt av alt. «For mye for lite forderver alt», sier det gamle visdomsordet. Jeg kan ikke tenke meg at ei brødskive med brunost eller to om dagen,
er skadelig for de fleste av oss. Eller et glass rødvin eller to, for den saks skyld. Men jeg stiller meg tvilende til at Tine har sikret brunostens fremtid ved å lansere den smøremyke typen. Det er jo prim, for svingende! At den kommer
på tube, betyr jo bare at det blir klin umulig å få ut alt.
Nok meningsløs humor for i dag. Men fortsatt noe mykt og godt. Sist torsdag fikk jeg være prest i begravelsen for Kjell Aakre i Kvelde. Det ble
en sterk og flott avskjedsstund med en raus og tydelig person, som har satt mange gode spor etter seg i bygda. Gjennom livet vanket det mange gode klemmer fra Kjell, både til familie og venner. Det hadde jeg lyst til å dele med noen flere i dag.
En varm klem kan gjøre veldig godt. Og den kan gjøre en tung dag både lysere og lettere. «Hva er det som er mykt og brunt (vel?) og har to ben og to gode armer?» Jo, det er en skikkelig bamseklem. Har du husket å gi en
til noen i dag? Om det er du som trenger den, kan du gjøre som katten, og gå bort og gi noen litt kos. Det slår begge veier. Bare vær sikker på at du kjenner vedkommende du klemmer. Jeg ga en god klem til ei jente ved inngangen
til Storsalen i Oslo en gang. Hun ble veldig forstørret. Jeg trodde jeg kjente henne godt. Men så viste det seg at vi bare hadde sittet ved siden av hverandre på datakurs på Blindern dagen før. Så det ble litt voldsomt
for henne, stakkar. Men som regel fungerer dette godt for begge parter i en bamseklem.
Så fikk jeg være med på en fantastisk flott hyttetur på Geilo fra torsdag kveld. 11 trivelige mannfolk og rikelig med god mat
og drikke. Og skiturer og slalåm for spesielt interesserte. Andre bare nøt livet (bildet). Så bar det hjem til gudstjeneste i Hvarnes søndag. Nok en flott opplevelse med bilder og bidrag fra små Tårnagenter i kirken, og
kirkekaffe med muffins og brune pinner. Så vant jeg en runde bowling og en runde rummy senere på dagen. Da blir ikke de rundene jeg tapte så viktig. Og nå har vårsola virkelig tatt tak i Kvelde. Den har jeg lengtet etter. Jeg
har plukket årets første bukett med hestehov. Og jeg kunne sitte ute i sola og kladde disse linjene. Og livet føltes ganske godt. Fortsatt god vår.
Kvelde 10/3-2014
Med stor og varm bamseklem fra Even