Det er vel som regel sorgene som sjelden kommer alene. Denne gangen står gledene litt i kø. Enkle gleder, riktignok. Men de er mine. Og de er her og nå. Vi fikk et par lakser på flåtefisket sist uke. Fangsten tilsvarte
på ingen måte arbeidet med rigging av fisket og rengjøring av garn. For ikke å snakke om timene med venting. Jeg fikk også en smell i ryggen mens jeg dro i steiner og kjetting under rensingen av garnet torsdag morgen. Jeg håper
ikke det setter seg så fast at det spolerer livet på flåtefisket til uka. Ryggsmellen fikk jeg vel for at jeg ikke skulle ta helt av. For gledene har absolutt vært i flertall denne uka. Jeg hadde hyggelig besøk og god hjelp på
flåten onsdag. Gjestene halte til og med i land en laks på rundt 4 kilo uten at jeg var med. Den lille laksen på 1,8 kilo skar jeg opp og kokte på kvelden. Den manglet den fine rødfargen i kjøttet, dessverre. Men nypoteter,
gulrot, agurksalat, rømme og andre godsaker kompenserte for det. Og gravlaksen fra fjorårets sesong var en utmerket forrett. Vi hadde rett og slett et festmåltid på flåtefisket på Sundby onsdag kveld.
Torsdag kveld la jeg meg tidlig og sov over ti timer. Jeg trengte vel det etter to døgn på flåtefisket i Lågen. Fredag formiddag hadde jeg hyggelig vennebesøk ved Lågens bredd. Og fredag kveld kom vel det som ble ukas
høydepunkt, ved siden av den første laksen. Jeg var på Galeiscenen i Stavern og så forestillingen Vesle-Thor. Unge, lokale skuespillere i teatergruppen Scenegal, hadde en forrykende forestilling basert på Thor Heyerdahls barneår
i Larvik. Det var flott sang og musikk. Det var strålende skuespillerprestasjoner. Og forestillingen hadde knapt et dødpunkt. Jeg hadde det fryktelig moro, selv om jeg gikk alene. Og jeg lærte mye om Vesle-Thor. Synd det var så glissent
med publikum. Det sies at definisjonen på paranoia er å sitte på første benk i en dansk kirke søndag formiddag og ha en intens følelse av at det sitter noen bak deg. Så galt var det ikke på fredag. Men vi
var ikke mange. Forestillingen konkurrerte med Stavernfestival, Piratfestival, andre teaterforestillinger og flott sommervær. De hadde fortjent stinn brakke. Håper de får det på de siste forestillingene til uka. Jeg tror den går
fra onsdag til søndag, og den er definitivt verdt et besøk.
Det er mulig jeg i et senere blogginnlegg må filosofere litt mer over drømmer, forventninger og foreldrenes ulike religiøse ståsted, som
preget det Heyerdahlske hjem. Og dette fritenkeriet du har lagt deg til, Line, må vi ha en alvorlig prat om
. Men jeg kjenner jo absolutt noe på
de begrensningene som ble lagt på et barn i en forholdsvis streng kristen oppdragelse. Selv om det var både kjærlighet, kreativitet og fantasi i hjemmet på Sundby. Men her er det åpenbart mer å skrive om. Konklusjonen her
må bli at det er viktigere å følge egne drømmer enn andres forventninger. Og få nå endelig med deg forestillingen om Vesle-Thor, om du har mulighet til det. Litt skummel for de aller minste barna, kanskje. Men ellers strålende
underholdning for barn i alle aldre. Jeg gratulerer Scenegal med en flott oppsetning. Sekseren i Østlandspostens anmeldelse var virkelig fortjent. Jeg ble glad av å se og høre dere.
Lørdag hadde jeg hundevakt.
Tassen skal på ferie ei uke, og jeg skulle passe den noen timer lørdag før ferievertskapet hentet dyret. Og for å følge opp mor Heyerdahls ustanselige mas om at Thor måtte tisse og bæsje før han skulle ut
på noe; Både Tassen og grandonkel fikk bæsjet og tisset, og vi hadde en hyggelig formiddagstur til Lågen. Morens mas minnet ikke så lite om min fars, når han maste om stillongsen til jeg var langt over 40 år. Tassen
ble avlevert rundt 15.30. Og grandonkel Even fikk plutselig utferdstrang. Jeg satte meg i bilen og kjørte til Strømstad. Jeg fikk handlet roastbiff og andre godsaker. Og utrolig nok var det plass til meg og bilen på ferga til Sandefjord
kl. 20. Så da ble det festmåltid på ferga, og litt mer shopping på veien hjem. Det var stille og varmt og en flott sommerkveld. I dag har jeg hatt besøk av et ungt par jeg skal vie i august. Vi har planlagt vielse og bryllupsfest,
og gleden var påtagelig. Så disse dagene har gledene stått litt i kø. Det kan umulig vare. Men bevares. Jeg nyter dem når de er her.
Kvelde 14/7-13
Med varm hilsen fra Even