Bjellene henger stille på Sundbyfisket (bildet). Det er for mye vann i Lågen. Nå er det visst ikke all verden med laks i Numedalslågen dette året, heller. Så vi går kanskje ikke glipp av så mye. Men det
hadde vært greit om vi fikk prøve litt, nå som vi har gjort i stand nye garn og greier. Nå ser det endelig ut til at Arken har strandet på en fjelltopp og at øsregnet har gitt seg for en stund. Så kanskje vi får
ut flåten og garnet neste uke. Imens prøver jeg å jakte på andre fiske- og naturopplevelser. Og i sommer er det mulig jeg får utnyttet fiskekortet mitt i Hedrum Jeger og Fisk. Men min lille termos er borte. Den jeg pleier å
ha te med no’ godt i. I går var jeg både ved Skjærsjø og ved Ramsdalstjønn for å lete etter den. Men borte er’n. Så ble det tur til Damvann med kjøpemark og saftflaske isteden. Der fikk jeg sommerens
første ørret, som jeg stekte til middag. Jeg hadde på en ål som jeg ristet av i vannskorpa. Sånt er det bare dansker som spiser. Og småtrytene ble matavfall. Men det er moro når fisken napper. Og noen timer ved et
skogsvann i Kvelde er balsam for sjelen. Nå som bjellene henger stille på Sundbyfisket. Men jeg gleder meg veldig til det første plinget i bjella på flåtefisket, når årets første laks går i garnet.
Rop på sommer’n, så kommer’n, heter det på folkemunne. Så langt i år har de som ikke har trukket sørover i Europa, nærmest måttet skrike seg hese. Bortsett fra i Nord-Norge. Der
har de hatt litt sommer. Men nå er den på gang her sør også. Jeg har nettopp sett værmeldinga på TV 2. En fryd for øyet. Både Desta Marie og været. Så kjenner jeg noen som disse sommerdagene har
helt andre ting å tenke på enn regn og sol og vannføring i Lågen. Min kjære fetter Erling har fått konstatert kreft i magen og er til behandling på Haukeland Sykehus. Mine varmeste tanker går til Erling og familien
denne tiden. Han har begynt å skrive blogg fra oppholdet på Haukeland (etskuddforbaugen.123hjemmeside.no). Jeg håper dette går bra, og at bedringens vei ikke blir altfor lang og strevsom. Det er mange som sliter med sykdom, både
fysisk og psykisk. Jeg har noen jeg tenker på spesielt. Du har noen. Kanskje du er der selv. Min utfordring i livet faller inn under begrepet ”lettere psykiske lidelser”, som angst og depresjon. Det er slett ikke alltid det oppleves lett.
Og det er ikke alltid det er greit å ha litt kontakt med virkeligheten, som en har med en slik diagnose. Begrensningene i livet blir så tydelige da.
Men jeg har det jo ikke så aller verst, her jeg sitter ved Lågen,
ved Damvann eller i godstolen hjemme. Akkurat nå går tankene mine til deg som opplever livet særlig tungt og utfordrende. Jeg håper det fins lyspunkter og noen små gylne øyeblikk i livet ditt. Jeg håper du har noen
rundt deg som bryr seg. Og jeg håper du får anledning til å nyte litt av sola og varmen som legger seg over Sør-Norge de nærmeste dagene. Nå er det vår tur. Og snart ringer det i bjellene på flåtefisket
på Sundby. Det er von i hangande snøre, i fallende vannstand, i pågående behandling og i venners omtanke og gode ord. Fortsatt god sommer.
Kvelde 5/7-2013
Med varm hilsen fra Even